Bokomtale – ”Nazistempelet” av Ingebjørg Jensen
Hjem	Nyheter	Bøker	Avisartikler	Om Vennetreff	Referater	Filmer	Lydopptak

Bokomtale ved I.C.Stridsklev:

”Nazistempelet” av Ingebjørg Jensen

Dette er en tegneseriebok med historiene til fire NS-barn. At den er politisk korrekt sikres ved at alle omslagssider og et par sider til er fylt med ”fakta”. På forsiden er tegnet en forskremt guttunge med et hakekors midt i pannen, omgitt av onde mennesker, også kalt gode nordmenn. Det er helt sikkert ikke foreldrene som har satt hakekorset i pannen på barnet sitt.  I boken er flere plakater fra Nasjonal Samling. Der er det ikke hakekors, men Nasjonal Samlings symbol: Olavskorset. Det er tatt fra Hellig-Olavs skjold på Olavsantemensalet i Nidarosdomen. Frank Aarebrot hadde helt rett i sitt 200 minutters foredrag om Krigen at Nasjonal Samlings program var et minste felles multiplum av de andre programmene. Men med ett unntak: De var de første ved siden av Kristelig Folkeparti med kristendomsparagraf. Boken inneholder ikke noe om NS-folkenes kontinuerlige strid til sine landsmenns beste i skviset mellom uforstående landsmenn og tyske og norske nazister (NNSAP= Norges Nasjonal-Socialistiske ArbeiderParti = Norges naziparti stiftet året før Nasjonal Samling). NNSAP prøvde å invadere NS fra stiftelsen 17.mai1933, og i okkupasjonstiden. De var populære hos tyskerne, og behersket for eksempel redaksjonen i ”Hirdmannen”, etter krigen en populær kilde for å ”bevise” Nasjonal Samlings nazisme, også gjengitt i boken.

Frontkjempersønnen har fantasier om at faren skal ha deltatt i massakre på sivile, særlig jøder. Til tross for årevis forskning, og diverse millioner er de eneste jøder man vet er drept av nordmenn, ekteparet Feldmann, slått i hjel av to milorgmenn som tilsto planlagt rovmord og ble frikjent i 1947. Noen dager før utløste den enes bror, også i milorg, massearrestasjonen av jøder ved å skyte en våpenløs politimann. Derpå stengte milorg flyktningerutene for jøder.

Denne sønnen forstår ikke at faren stiller på listen til Sosialistisk folkeparti. Det var logisk at mange NS-folk stemte SV. SV hadde to stortingsrepresentanter som var NS. NS regnet med at det var parlamentarismen, 70 år yngre enn Grunnloven, som førte til svake regjeringer, små forsvarsbevilgninger og dermed til at Norge i 1940 lå åpent for invasjon. De ville tilbake til 0-partisystemet, og antok at ”Bondeparagrafen”, §57 i Grunnloven (opphevet i 1952), bestemte at 2/3 av representantene skulle komme fra landområdene. Det ble tolket som at meningen var å velge representanter etter yrke. Derfor planla man at alle skulle tilordnes en yrkesorganisasjon eller ”laug”, og velge sine representanter ut fra disse fagorganisasjonene, der alle, uansett status var med. Det ville gi flertall over alt for arbeiderne. Siden NS-folk anså Arbeiderpartiet som forræderpartiet og Kommunistpartiet som forbryterpartiet, var det logisk å velge SV, som var uten slik fortid.

Politimannens datter Kari opplever at hennes far ble skutt av tyskerne, angivelig ved en misforståelse. Det var det flere NS-barn enn Kari og hennes søstre som opplevde. Ulf Winnem blir nevnt som skutt av Hjemmefronten. Han ble skutt sannsynligvis fordi han var mistenkt for å kunne reparere en hullkortmaskin. NS-parets sønn født i 1947 lærer å hilse høflig på mennesker som ikke hilser igjen, for å demonstrere NS-folkenes moralske overlegenhet.

To steder i boken, i faksimile fra ”Fritt folk” og i sitat fra tyskeren Stuckart står det at NS-folks mål var det avisen deres het: ”Fritt folk”. Et vers fra deres sangbok som er sitert forteller: ”Aldri glemmer vi hva de gjorde, de som førte vårt folk mot dets nød. Kun med Quisling, vår fører ved roret, kan vi redde vårt folk fra dets død.” Uten NS hadde sannsynligvis tre ganger så mange nordmenn omkommet under krigen. Forfatteren sa tydelig at hun ikke ville vite av NS-barn som var frekke nok til å ville holde det 4. og det 8. bud:

4.bud: Du skal hedre din far og din mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet. 8.bud: Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste/nærmeste/ for eksempel foreldre.

Ingen av foreldrene i boken, verken han som rømte til Sverige eller han som meldte seg ut, ga uttrykk for anger. De oppfattet seg ikke som skyldige, men som syndebukker. Ikke alle NS-barn som har jaktet på sannheten om sine foreldre skjemmes over dem: Noen NS-barn er stolte over hva foreldrene fikk utrettet overfor okkupasjonsmakten til fordel for landsmenn.

IC Stridsklev

Tilbake til boklisten