Myter om krigen

v/Rolv Olsen

Høsten 1940 skrev biskop Berggrav til samtlige menighetsråd og prester i Oslo Bispedømme: ”Londonregjeringen har ikke noen myndighet til å gi påbud til det norske folk. Vi har å rette oss etter de nye makthavere, den tyske okkupasjonsmakten”. Dette er overensstemmende med folkeretten. Forståelse av folkeretten har vært fraværende hos Skodvinskolens tilhengere.

I juni 2010 hadde Arnfinn Moland dette innlegget i Hamar Arbeiderblad. Jeg siterer fra boka:

”Rolv Olsen fortsetter sitt klippe-klippe om Norges krigstilstand under okkupasjonen 1940 – 45. Jeg har ingen illusjoner om å få ham til å skifte mening, men for lesere uten tilgang til pålitelige kilder, kan det være greit nok enda en gang å slå en spiker i den revisjonistiske historiekista.

Tyskland gikk til angrep uten noen formell krigserklæring 9. april 1940. Selv etter den norske regjerings avvisning av det tyske ultimatum om overgivelse, fulgte ikke en slik erklæring. Men som det heter i en dom i en landssviksak fra 1948: ”(…) utgangspunktet er at det inntrådte krigstilstand mellom Norge og Tyskland 9. april 1940 (…) Da Stortinget ble samlet på Hamar samme dag, ble det avgitt en kongelig resolusjon i henhold til Grunnlovens § 68 som også fastslo den inntrufne krigstilstand.”

Utelatt i boken er Molands påstand: ”samtlige rettsavgjørelser og samtlige historikere hevder at Norge var i krig med Tyskland etter 10. juni 1940”.

Når det gjelder rettsavgjørelser bygger de på en feilaktig oversettelse av avtalens tyske tekst. En original av kapitulasjonsavtalen på norsk har ligget i all hemmelighet i Statsarkivet siden 1945, men det har vært mer opportunt å legge frem en feilaktig oversatt sådan. Tross protester har ”die gesamten” stadig blitt oversatt med ”de samlede” og ikke som korrekt er ”samtlige”. Man kan tro det er en bevisst forfalskning. At den norske undertegneren, oberstløytnant Roscher Nielsen, vitnet at avtalen bare gjaldt de norske styrkene i Nord-Norge, fikk den tyske undertegneren, oberst Buschenhagen, til å karakterisere vitnemålet som ”bullshit”. Da kapitulasjonsavtalen ble signert i Trondheim var det kun norske styrker samlet i Sør-Varanger og disse ble satt under tysk kommando. (Den 9. juni ble så mange som mulig av de stridende ved Bjørnefjell demobilisert for ikke å havne i fiendens hender. Denne ordren ble gitt av general Ruge).

I sin bok ”Folkerett” sier Frede Castberg at en krig kan slutte ved at våpnene stilner. Det er ikke alltid at det sluttes fred. Noen fredsavtale mellom Norge og Tyskland er ennu ikke undertegnet, ei heller mellom Sovjet-Russland og Japan. En kapitulasjon er en våpennedleggelse og uten våpen kan man ikke føre krig. På dette punkt er ”Institutt for internasjonal og nasjonal rätt” ved Uppsala Universitet klar: Norge var i krig så lenge dets hær var på krigsfot.

At myndighetene støtter seg på Skodvinskolens tolkning av krigstilstand er klart: Ryker den autoriserte fortolkning, er rettsoppgjøret bygget på feil tolkning fra myndighetenes side, en skandale med uvante følger.

90 tusen nordmenn ble rettsforfulgt for angivelig å ha bistått fienden i en krig Norge deltok i. ”Look to Norway” kan få en ny betydning.

Jeg har ingen forventning om at Arnfinn Moland vil innrømme feiltolkningen som Skodvinskolen har gjort og dermed skaden som er påført de landssvikdømte og deres familier, men noe vil forhåpentligvis sige inn.

Med hilsen

Rolv Olsen