Morten Borgersen

Romandebut: Jeg har arvet en mørk skog En sønn vender tilbake til barndomshjemmet for å rydde etter farens død, men er ikke forberedt på det som møter ham – farens skjebnesvangre valg under krigen. Romanen stiller det grunnleggende spørsmålet: Hvor mye av familiens fortid bærer man egentlig med seg inn i sitt eget liv? Jeg har arvet en mørk skog er en klok og gripende roman basert på en sann historie. Boka er i salg i bokhandel og som e-bok fra 12 mars. Lansering på Litteraturhuset 12 mars. Om Morten Borgersen: Morten Borgersen f. 1950 er skuespiller og instruktør, utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Borgersen var teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen fra 2001 til 2008. Han er født i Skien og bosatt i Oslo. Borgersen er aktuell som regissør med stykket Anna Karenina som i disse dager er på turné med Riksteatret. Les mer på: http://www.riksteatret.no Forfatteren holder gjerne foredrag om romanen og tematikken. Forfatterens hjemmeside: http://www.mortenbo.no/

Leserinnlegg i TelemarksAvisa(TA) og Varden 18.4.2012 v/ I.C.Stridsklev: Den ødeleggende tausheten Morten Borgersens roman : ”Jeg har arvet en mørk skog” Merethe Lindstrøm har i år mottatt Nordisk Råds litteraturpris for romanen ”Dager i stillhetens historie”. Der skildrer hun en familie der faren som har overlevd som jøde under 2. Verdenskrig, er fullstendig taus om denne historien, til ødeleggelse for ham selv og resten av familien. I anledning Morten Borgersens roman har jeg lest intervjuer med ham, og farens slektsbok utgitt i 1975. Romanen ble mulig på grunn av farens taushet. Det er 20 år siden teatermannen Morten Borgersen ryddet foreldrenes dødsbo, og fant det samme som hovedpersonen i romanen: papirer fra farens ”Landssviksak” lå fremme, åpenbart for at han skulle se dem. Sønnen ante ikke at faren hadde vært NS-prest. I 1999 satte Morten Borgersen opp stykket ”Skammen” etter Bergljot Hobæk Haffs bok. I boken var det meget jeg ikke likte. Teaterstykket ble bedre enn boken, og var en realistisk beskrivelse. Stykket gikk for fulle hus på Nasjonalteatret. Anne Krigsvoll fikk Heddaprisen for å spille hele livet til hovedpersonen Idun. I stykket er hennes ”gode nordmann” av en morfar atskillig mer ”nazistisk” enn faren, NS-presten. I farens knivsamling fant både Morten Borgersen og sønnen en kniv med et hakekors. Takket være tabuet i det norske samfunnet mot å gjøre kjent hva Nasjonal Samling sto for, assosierer han hakekorset med farens standpunkt. I motsetning til romanfiguren hadde han ikke en mor han kunne spørre. Det kan likevel være en teori at hun nektet sin mann å snakke om sin fortid som NS-prest. En årsak til at NS-foreldre ikke snakket om sine erfaringer og meninger til sine barn, var at de ikke ville frata dem aktelsen og tilliten til samfunnet de levde i. Av uvitenhet, og politisk korrekt, oppfatter Borgersen Nasjonal Samling som nazistisk, og aner ingen motsetning mellom Nasjonal Samling og nazismen/tyskerne. NS hadde ikke hakekorset, men Olavskorset som symbol. Det symbolet finnes også på gravene til Kammerherren og hans familie, som i følge romanen ga faren en sølvkniv, og på gavlene til ”den gamle stenkirken” (Gjerpen kirke). Morten Borgersen kjenner ikke sin fars oppfatninger, og beskriver bare det han har hørt og fastslår i et intervju:. ”Han gjorde ikke noe forferdelig mot noen. Han var prest, ikke overbevist ideolog, men svermet for tysk kultur”. Da faren drev med slektsgranskning, og utga bok 71 år gammel, påstår sønnen at han diktet.”- Alt som står om ham og krigen er direkte løgn. Hvorfor gjorde han det? Han kunne jo bare latt det være. Han laget sin egen verden. Det var hans styrke, og hans ensomhet”. Bortsett fra at faren ikke nevner NS-medlemskap og prestetjeneste i slektsboken han utga, tyter hans meninger tydelig frem: Faren gjorde sitt beste for å delta i kampene våren 1940. Han møtte som så mange senere frontkjempere og NS-folk det kaos som hersket. Men i romanen er ikke referert farens anklager mot Arbeiderpartiregjeringens ”Brukne geværs” politikk. I en annen bok skrevet av et NS-barn, Einar Lang-Ree (”Landsforræder?”), står at kritikk av regjeringen Nygaardsvold ble oppfattet som tyskvennlighet.  I slektsboken forteller faren hvordan han og lokale ledere i Nasjonal Samling som rådmann Engebrethsen og fylkesmann Knudsen fikk Mortens farbror, en motstandsmann som var i fangenskap i Tyskland fri og hjem igjen. I romanen nevnes bare kontakt med en tysker. Det ble farens oppgave å fortelle den hjemvendte broren om dødsfallet til en annen bror. Den broren omkom under det første av de to britiske mislykkede angrepene på Gestapohovedkvarteret i Oslo, bestilt av Hjemmefronten og der til sammen 84 nordmenn omkom.  Det første angrepet var bestilt av Hjemmefronten ”i anledning” Nasjonal Samlings Riksmøte 25.9.1942. Som etter terrorangrepene 22.7.2011 deltok de daværende norske myndigheter i sorgen, noe det fremstilles som om familien var imot. Likevel giftet enken seg med sin svoger, NS-presten, eneste medlem av Nasjonal Samling i familien. Faren nevner om en svoger, som var motstandsmann at ”han uttalte ofte sin skuffelse over rettsoppgjøret fordi det ble fremmet så vilkårlig”. I stedet er romanen fylt med farens forhold til en elskerinne, og tiltrekning til en mann. Som forfatteren sier: ”Farens tiltrekning mot menn er ren fiksjon, det med elskerinnen også. Men det er med fordi han er en romanfigur. Men livet er så irrasjonelt og mangfoldig og komplisert at hvis folk påstår at de har levd i monogami hele livet, så tror jeg de lyver.” Min erfaring er at NS-folk i høyere grad enn andre levde opp til de felles idealer. Det er ikke holdepunkt for at Borgersens far gjorde seg skyldig i noen av de normbrudd han tillegges i romanen. Et trekk i romanen er gjenkjennelig: Faren som ikke orker å gå med sønnen til kirke julaften. Det var sønnens idé. I stedet ser de på stjernene. NS-folk opplevde seg forfulgt og sveket av Berggravs kirke. Boken kan bli en suksess, fordi den fremstiller en NS-prest slik samfunnet har villet fremstille dem. Faren i boken ligner verken Morten Borgersens far eller noen annen NS-prest jeg vet om. Men kanskje oppnådde faren hovedhensikten med sin taushet: Barna ble ikke mobbet. I.C.Stridsklev Håvundvegen 125 3715 Skien Tlf 35521813/90192158