Bokomtale – Far elsker fedrelandet av Turid Nystøl Rian
Hjem	Nyheter	Bøker	Avisartikler	Om Vennetreff	Referater	Filmer	Lydopptak

Bokomtale: Far elsket fedrelandet.

Turid Nystøl Rian har lykkes i å få utgitt denne boken på Emilia Forlag. Den forteller historien om det siste okkupasjonsåret ut fra NS-barnet Ylva på 6 år som bor dels hos Far i Oslo, og dels hos hans familie i Horten. Tragedien er slett ikke at Far er medlem av Nasjonal Samling, men at Mor er syk. Hun er på tuberkulosesanatorium. Far er glad at landet tross alt har et norsk statsoverhode og en norsk regjering når en fremmed hær nå en gang står på norsk jord. Han synes naboen er vel pangermansk. Likevel har faren bilde av Hitler og ikke av Quisling over skrivebordet. Ylva savner sin jødiske venninne Judith, men har tatt vare på dukken hennes som heter Ømma.

Boken har et rikt persongalleri av slektninger og naboer som er beskrevet med sine personligheter og meninger. Det er ikke det vanlige sort/hvitt-bildet man er vennet til i historier fra 2. Verdenskrig og Norge.

Ylva har det relativt godt i nabolaget. Hun er velkommen både på søndagsskolen og på småpikeforeningen, og hun får både svenske- og danskesuppe. Dette er tydeligvis ikke Ullern i Oslo der kristne medlemmer av Nasjonal Samling måtte lage egen søndagsskole for sine barn fordi de ikke var velkomne i de andres søndagsskole.

Farmor er tysk og bor i Horten. Hennes to andre sønner er ugifte, hjemmeværende og med i motstandsbevegelsen. Det var ikke uvanlig at søsken valgte hver sin vei i okkupasjonstiden. Selv om den ene farbroren, Karl er ”ettermiddagsjøssing” og arbeider for tyskerne på verftet om dagen. Da engelskmennene bomber verftet, er det ikke så farlig: Bare tyskere omkommer, og Karl beholder jobben med å rydde opp. Våren 1945 blir gruppen rullet opp, Karl blir skutt, mens broren rømmer og Ylva blir sendt hjem til Far.

Boken ender med at Far hentes av to menn med armbind og gevær. De henter Far, og bryr seg ikke om å lukke døren. Barnet er alene igjen. Hun går ut til det som for henne er verden: Gaten der hun bor. Alle er opptatt med å feire, og ingen, heller ikke søndagsskolelærerinnen ser Ylva. Det er ett lyspunkt: Mor er bedre, men hun er fortsatt på sanatorium. Dessuten virker det som om far i motsetning til så mange andre NS-medlemmer trodde han kom til å bli arrestert. Kanskje han har lagt en plan for henne? Boken skriker etter en oppfølger.

IC Stridsklev