|
Ingerid
Hagens bok ”Oppgjørets time”
|
Oppgjørets time Om landssvikoppgjørets skyggesider
Historien Etterkrigs-Norge ikke har villet se i øynene
Fredsvåren 1945 ble det sagt at rettsstaten skulle
gjeninnføres i Norge. Men i fengsler og fangeleirer ble fangene
utsatt for tortur. Folk som kalte seg «Gode nordmenn», ikke
minst hjemmefrontmenn, rundjulte dem og lot dem drive straffeeksersis i
timevis, utsatte dem for liksom-henrettelser, frarøvet dem
nattesøvnen og sulteforet dem.
De som protesterte mot dette eller andre rettssikkerhetsbrudd, ble holdt utenfor
eller stemplet som undergravere av landssvik-oppgjøret. Andre ble
dømt for injurier mot myndighetspersoner og fikk
fengselsstraff. I kulissene gikk de store fiskene fri – blant andre
de som hadde drevet økonomisk samarbeid med tyskerne i stor stil.
For første gang går en historiker systematisk gjennom
retts-dokumenter og annet kildemateriale som viser disse
æreløse sidene ved landssvikoppgjøret.
«Glimrende og svært viktig dokumentarbok om
behandlingen av landssvikerne etter krigen.
Det er som kjent seierherrene som skriver historien. Da er det desto
viktigere at seierherrenes barnebarn går historien kritisk etter i
sømmene. Det er nettopp den jobben Ingerid Hagen gjør med sin
imponerende veldokumenterte og velskrevne bok Oppgjørets time.
... Ingerid Hagen er en kompromissløs sannhetssøker. Hun
river opp gamle sår for ubarmhjertig innsyn, og hun nøler ikke
med å navngi en rekke leger, diakoner fengselsbetjenter og
militære som åpenbart gjorde seg skyldige i grove overgrep.
... Man kan [ikke] godta at seierherrene tar i bruk de samme metodene som
sine uskadeliggjorte fiender. Derfor er Ingerid Hagens bok så
viktig.»
Sindre Hovdenakk, VG.
«Oppgjørets time er kommet
Forfatterens originale og jeg vil si banebrytende innsats er at hun som den
første underkaster selve gjennomføringen av oppgjøret
en kritisk prøvelse og dermed setter ofrene i fokus –
rettsoppgjørets ofre, de menneskene som ble forfulgt og straffet av
staten.
Det er nesten flaut å måtte kalle dette banebrytende.
Vi er ikke som dem – det er den eneste holdning som forsvarer et
strengt og omfattende oppgjør, om man vil unngå hevnens og
gjengjeldelsens umenneskelige avgrunn. Det er fordi vi nordmenn sviktet
på dette punkt ... at Ingerid Hagen beveger vår samvittighet
– selv sytti år etter hendelsene hun skildrer.»
Hans Fredrik Dahl, Dagbladet
«Veldokumentert, velskrevet og viktig om behandlingen av
landssvikerne etter krigen
Hagen er kompromissløst etterrettelig. Denne boken er et
høyst betimelig referanseverk om brutaliteten i behandlingen av
landssvikerne, men i en bredere og kanskje viktigere forstand er boken en
advarsel om hvor uhyggelig det kan bli når vi river bindet vekk fra
fru Justitias øyne.»
Tor Dishington Johansen, Bergens Tidende
«Vårt bilde av den første etterkrigstiden
trenger en revurdering. Ingerid Hagens bok er et kraftfullt bidrag til en
slik nyansering av historien og vårt syn på oss selv.
...Selve klimaet for fri forskning i de delene av norsk
historikermiljø som befatter seg med okkupasjonstiden er kommet under
debatt. Hagens bok utfordrer det sterke miljøet omkring
Hjemmefrontmuseet. Denne utfordringen virker både nødvendig og
forfriskende. Andre land i Europa har forlengst sett yngre historikere
balansere, nyansere og avheroisere deler av krigsmytene. Ingerid Hagens bok
er et viktig bidrag til en slik prosess her hjemme, den er til dels
rystende lesning og et nyttig lærestykke i bearbeidelsen av nasjonal
selvgodhet..»
Leif Ekle, NRK
«Nå kommer boken om historiene vi ikke har villet
høre.
... en rystende beskrivelse av de mørkeste sidene av overgangen fra
krig til fred.
Oppgjørets time ... er en bok vi er nødt til å
ha, selv om det faktisk gjør vondt å lese. Skal vi overkomme
fortiden, er vi nødt til å rette lyskasteren mot våre
aller mørkeste hjørner. Det er det Ingerid Hagen har gjort,
med stor grundighet og enda større mot. Ennå koster det
å fortelle en annen historie enn den offisielle om oppgjøret i
1945.»
Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
«Dokumenterer tortur og mishandling.
Hadde historikaren Ingerid Hagen skrive denne boka i åra like
etter krigen, ville ho vorte tiltala og mest sannsynleg dømd, slik
det skjedde med dei mange som då kritiserte landssvikoppgjeret. No
har ho levert den fyrste faghistoriske undersøkinga av
fangehandsaming og soningstilhøve for landssvikfangar. Det er
skakande lesing. Like opprørande er det å lesa om kva
justisstyresmaktene fekk seg til å gjera med dei som ytra seg kritisk
til oppgjeret. ... Handsaminga av landssvikarane er ein skamplett som det
er på høg tid å draga fram i ljoset og ta eit oppgjer
med.»
Arvid Bryne, Dag og Tid
«En annen fortid er mulig
... en ganske nøktern, men intens bok om et Norge hvor jubelen
bruser ute under løvtrærne i 1945, men hvor hevnen råder
inne i interneringesleirene og i cellene. Hagen beskriver payback time:
Et Norge hvor de frigjorte kan få tatt igjen mot sine gamle
undertrykkere av hjertens lyst. Det er tøff lesning. ... Ingerid
Hagen har fått svært mye ros for sin bok, med god grunn. ...
solid researchet og gjennomarbeidet ... Dette er som type en bok vi
trenger, den er ikke oppblåst og den forstår forutsetningene i
tiden den handler om.»
Lasse Midttun, Morgenbladet
«Nye fortidsbilder
Alt handler om perspektiv, om å se verden og historien med andre
briller. ... Det er fra nå av at vi virkelig kan ta inn over oss at
fortida ikke er hva den en gang var.»
Dag Herbjørnsrud, Ny Tid.
«Fram i lyset, tydelig
... utvilsomt viktige bidrag til krighistorien ... bringer oss
nærmere den betennelsen som satte seg i en tid full av traumer og
retthaverskhet, usikkerhet om egne valg og hevn. Betent er det fortsatt
...»
Mona Ringvej, Klassekampen.
«I skyggen etter krigen var kattene grå
Vi kan lære noe ved å stikke neven i våre krigshistoriske
vepsebol. ... mishandlingen [under oppgjøret] ble unnskyldt, mens de
som hevet stemmen møtte sanksjoner. ... Slik er det heldigvis ikke
lenger. Nå står det om å ta innsigelsene inn i vår
felles hukommelse. Noe som er viktig nok.»
Halvor Finess Tretvoll, Dagsavisen
«... nøktern og lidenskapsløs ... ny og meget
saklig innpakning
Ekstra vondt er det å lese om overgrep mot totalt forsvarsløse
mennesker, i form av mishandling, utsulting, voldtekter, likbæring
uten hansker og ikke minst lekehenrettelser og fremvisning av fanger til
allmenn avsky. Ja, det smerter.»
Tore Dyrhaug, Tønsbergs Blad.
|
