Vår kommentarer til artikkelen
Var Westlies far nazist, eller var han medlem av Nasjonal Samling?
På hvilken måte bortforklarer «Vennetreff for NS-barn» okkupasjonen?
Det var ikke straffbart etter krigen å ha vært nazist. Det som ble straffet var medlemskap i Nasjonal Samling. Det norske nazipartiet NNSAP ble glemt, for at Nasjonal Samling skulle gjelde for nazistisk.
Hos «Vennetreff for NS-barn» er alle NS-etterkommere velkomne uansett meninger. Også Bjørn Westlie har vært foredragsholder hos «Vennetreff for NS-barn». (Se https://nsbarn.no/tag/bjorn-westlie/)
Også Inger Cecilie Stridsklev har skrevet bøker om krig/okkupasjon og etterkrigstid. En av dem, «M/S Theklas himmelferd», forteller bakgrunnen for den hittil eneste gudstjeneste i Norge med både katolsk, luthersk og jødisk prest. Den skjedde 1.9.1995.
Telemark Museum planla en utstilling om «Den sorte og den hvite Quisling». I den anledning reiste Inger Cecilie Stridsklev til et dødsbo i Nordland og hentet en gipsbyste. Ideen møtte motstand, og resultatet ble at det bare ble plass til Den Sorte Quisling i utstillingen. Siden har den hvite bysten stått på pianoet.
Nasjonal Samlings merke, Olavskorset, er tatt direkte fra Hellig-Olavs skjold i Olavsantemensalet i Nidarosdomen. (Fritt Folk 17.5.1943. Minister Prytz).
Uansett hva NS-medlemmer må ha gjort galt, er det ingen grunn til at det skulle gå ut over deres barn, barnebarn og andre etterkommere.
NS-sønnen vil ikke ha unnskyldning
Artikkelen nedenfor ble opprinnelig publisert på Vårt Land 30.06.2025.
Lenke: https://www.vl.no/nyheter/ns-sonnen-vil-ikke-ha-unnskyldning/9826777
NS-BARN: Forfatter og journalist Bjørn Westlie vil ikke at staten skal si unnskyld til NS-barn. Hans far var nazist og frontkjemper.

Bjørn Westlie trenger ikke unnskyldning fra staten. Han har som barn av sin NS-far ikke opplevd å bli diskriminert eller trakassert. I 2018 fikk han Brageprisen for boka Fars krig.
Han mener at NS-barn som gruppe heller ikke bør få en statlig unnskyldning.
Annonse
I Vårt Land har biskop emeritus Finn Wagle og forsker Lars-Erik Vaale tatt til orde for at barn av foreldre som var medlemmer i Nasjonal Samling (NS) etter krigen bør få en unnskyldning fra staten for hvordan myndighetene behandlet barna etter krigen. Det finnes blant annet historier om hvordan lærere trakasserte NS-barn.
Staten har sagt nei.
Kritiserer venneforening
Westlie innrømmer at noen NS-barn trenger og bør få en unnskyldning.
Bjørn Westlie
75 år, bor i Oslo
Forfatter og journalist
Flere av bøkene hans handler om jødehat i mellomkrigstiden.
Fikk Brageprisen for Fars krig i 2018.
Gir i august ut ny bok om sin mor.
– Jeg synes jo at NS-barn må få en unnskyldning dersom – dersom – de er blitt utsatt for mobbing. Jeg selv har ikke vært utsatt for det. Men man kan ikke glemme hva som er utgangspunktet her, nemlig okkupasjonen.
– Men barna støttet ikke okkupasjonen?
– Nei, det gjorde de selvfølgelig ikke. Men gruppen Vennetreff for NS-barn, som har kjørt denne saken, går veldig langt i å bortforklare okkupasjonen. De skader spørsmålet om unnskyldning, sier Bjørn Westlie til Vårt Land.
Han mener at det først og fremst er foreldrenes ansvar at barna fikk det vanskelig etter krigen, og ikke statens skyld.
Kastet egg på vinduene
Unnskyld?
I år feirer 80 år med fred i Norge.
Flere har tatt til orde for at etterkommere av NS-medlemmer under krigen bør få en unnskyldning fra staten.
Regjeringen avviser å gi en unnskyldning for hvordan myndighetene behandlet barna etter krigen.
Flere har støttet Bjørn Westlies nei til en unnskyldning, forteller han, men mange er også svært kritiske til hans standpunkt. Selv har han beklaget at faren var NS-medlem og frontkjemper.
– Da jeg gav ut Fars krig og kritiserte ham, fikk jeg masse ubehageligheter. Det var folk som kastet egg på egg på vinduene våre.
Folk kastet egg på egg på vinduene våre
Bjørn Westlie, forfatter og NS-barn
Han hevder at foreningen Vennetreff for NS-barn har vært en drivkraft for å få staten til å gi en beklagelse. Gruppen beskyldes for å forsvare foreldrene og bortforklare den tyske okkupasjonen. Etter Westlies mening vil denne foreningen se det som en stor seier dersom de oppnår å få en unnskyldning av den norske stat.
Annonse
–Det vil de bruke det for det det er verdt til å hevde at de norske nazistene ble dømt urettferdig og feilaktig under rettsoppgjøret. Det er det som er problemet. Jeg ble sjokkert over hva slags type holdninger de hadde, sier Westlie, som selv har møtt representanter for denne gruppen.
– Av de mange tusen NS-barn er vel dette en liten gruppe?
– Ja, de er det, men de er svært pågående og aktive.
ANSVAR: NS-foreldre bærer hovedansvar for at barna hadde det vanskelig etter Andre verdenskrig, mener Bjørn Westlie. Guro A. Midtmageli
– Er du redd for at standpunktene deres kan bli legitimert med en unnskyldning?
– Ja, nettopp. Jeg frykter at Vennetreffet vil bruke dette politisk. Mitt standpunkt er at jeg er antinazist. Da kan jeg ikke på noen måte forsvare dem som forsøker å bortforklare hva den tyske okkupasjonen faktisk betydde for oss i Norge.
Avviser kritikken

– NS-foreldrene forsvarte ikke okkupasjonen. De gjorde sitt beste for å lindre den. De følte seg mellom barken og veden, sier Inger Cecilie Stridsklev når hun svarer på Westlies kritikk.
Hun er en av kontaktpersonene til Vennetreff for NS-barn og en av dem som ser til familiegraven til Vidkun Quisling, lederen for Nasjonal Samling. Da Vårt Land intervjuet henne i fjor, stod gipsbysten av Vidkun Quisling, på pianoet. Rundt halsen bar hun et smykke med solkorset, NS-symbolet.
– Hva sier du til Westlies poeng om at det først og fremst var foreldrenes ansvar at barna fikk det vanskelig?
– Jeg kan bare sitere min mor. Det falt henne aldri inn at hennes, og ikke minst hennes fars gode gjerninger under krigen, skulle føre til problemer for barna.
– Fraskriver du foreldrene for ansvaret for at NS-barn fikk det vanskelig etter krigen?
– Ja.
Stridsklev poengterer at det ikke bare var engler i NS. Det fantes også nazister i partiet.
Kan oppfattes feil?
Hun bekrefter at venneforeningen har mast på regjeringen om en unnskyldning siden Erna Solberg i 2018 gav en unnskyldning til krigsbrudene, de såkalte «tyskerjentene» som fikk barn med en tysk soldat under krigen. Solberg lovet samtidig at forholdene for NS-barna skulle undersøkes samme høst, ifølge Stridsklev.
Da Kunnskapsdepartementet hadde tatt sin avgjørelse om å ikke gi NS-barna en unnskyldning møtte statssekretær Sindre Lysø representanter fra Vennetreffet 29. november i fjor. I Vennetreffets referat fra møtet skriver de: «Dere (departementet red.anm.) påpekte i møtet at dere var bekymret for at en slik beklagelse dermed kunne bli oppfattet som en kritikk av rettsoppgjøret.»
– Hva mente departementsfolkene med det?
– En del av oss er nok skeptiske til etterkrigsoppgjøret. Man straffet mange mennesker som mente de hadde gjort en positiv innsats for Norge, sier Inger Cecilie Stridsklev.
Man straffet mange mennesker som mente de hadde gjort en positiv innsats for Norge.
Inger Cecilie Stridsklev, Vennetreff for NS-barn
Westlie opplever at setningen bekrefter hans poeng: Myndighetene er redd for at en unnskyldning skal legitimere NS-deltakelsen. Dette mener han man likevel kan unngå med for eksempel formuleringer som poengterer foreldrenes ansvar.
