Denne boken later til å ha det overoptimistiske premiss at det norske landssvikoppgjøret var et rettferdig rettsoppgjør, og at vurderingene som gjaldt den gang må gjelde fortsatt. Hovedpoenget hans er ”at både vitner, ofre og gjerningspersoner fikk forklare seg i rettssalene, og at de ulike rettsinstansene la alle disse opplysningene til grunn for sine vurderinger.» Vi har noen innvendinger til dette. Les vår omtale.