Vennetreff for NS-barn er møter for etterkommere av medlemmer av Nasjonal Samling. Alle er velkomne uavhengig av hvilke synspunkt de har på ethvert spørsmål og om de kjenner noen av oss fra før. Vi møtes 3-4 ganger årlig.
Hjem		Nyheter	Bøker	Avisartikler	Møtereferater	Filmer	Lydopptak

VENNETREFF FOR NS-ETTERKOMMERE Vennetreffene er møter for alle som har/hadde foreldre/besteforeldre som var medlemmer av Nasjonal Samling eller som ellers ble straffet etter krigen i Norge.  Alle er velkomne, uavhengig av hvilke synspunkt dere har på ethvert spørsmål, og om du/dere kjenner noen av oss fra før. Vi møtes 3-4 ganger årlig. øøøøøøøøøø NESTE VENNETREFF for NS-etterkommere Løredag 11. januar 2025, kl 13:00 i Skien Da forteller Inge Cevilie Stridsklev om filmen «Quislings siste dager» og boken til sønnesønn av fengelspresten og VG-journalist Håkon Høst «Krutt-tårnet, Farfars smataler med Quisling» Påmelding senest 6.1.2025 av hensyn til servering til: Rolv Olsen, Holengutua 134, 2340 Løten Tlf 915 65 706                     Inger Cecilie Stridsklev, Håvundvn.125, 3715 Skien, Tlf 901 92 158 Vårt bankgironummer: 2610.3395673 ved navn ”Vennetreff” Ved møtene betaler vi gjerne kr.100 hver De som tipper kan gi Grasrotandelen til ”Vennetreff”, Org.nr: 994 987 682 Håvundvegen 125 3715 SKIEN Vi selger også bøker. mail: post@nsbarn.no Hjemmeside: http://nsbarn.no Se også http://norgesskjebne.wordpress.com/ Vi tar gjerne imot forslag til temaer og steder for senere møter. ooooooOOOOOOooooo Forrige møte var det tradisjonelle julemøtet i Skien 13.1.2024. Da spurte Inger Cecilie Stridsklev: Brøt NS-medlemmene §86 i straffeloven, som de ble dømt etter? Forutsetningen for at paragrafen skulle gjelde, var at det var «Krig, hvori Norge deltager, eller med saadan krig for Øie.» Rolv Olsen hadde med 14 argumenter for at Norges krig var over 10.6.1940.Ref oooooOOOOOooooo På tidligere møte var i Oslo 9.9.2023. Da fortalte Rolv Olsen om hvorfor man meldte seg inn i Nasjonal Samling. link På julevennetreffet spør Inger Cecilie Stridsklev: Brøt NS-medlemmene §86 i straffeloven, som de ble dømt etter? §86, som lød: «Med Hefte i mindst 3 Aar eller med Fængsel fra 3 Aar indtil paa Livstid straffes den, som retsstridig bærer Vaaben mod Norge, eller som under en Krig, hvori Norge deltager, eller med saadan krig for Øie yder Fienden bistand i Raad eller Daad eller svekker Norges eller nogen med Norge forbunden Stats Stridsevne. Straf kommer ikke til Anvendelse på nogen i Udlandet bosittende norsk Statsborger for Handling, hvortil han efter Bostedets Lover er pligtig.» Norges lover 1682-1946 Straffeloven kap.8. Anden Del. Forbrydelser.22. mai 1902. xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx Savner noen et MINNESTED FOR FALNE FRONTSØSTRE OG FRONTKJEMPERE kan de henvende seg til Vennetreff for NS-barn. post@nsbarn.no Grunnlovens største prøve: Rettsoppgjøret etter 1945. Av Baard Borge og Lars Erik Vaale: info.: Generel info.: Himlers vakyrier – Frontsøstrene på Østfronten En ond bok Av Eirik Gripp Bay Les mer: Det urettmssige oppgjøret Om rettsoppgjøret i Norge etter 2. verdenskrig. Dette nettstedet er fullstendig fritt og uavhengig. Nettstedet er heller ikke tilknyttet noen organisasjon eller virksomhet verken formelt eller uformelt. Les mer: Historielogikk?En historie om historien til Carl Fredriksens Transport. Hvis man etter 2.verdenskrig kritiserte Arbeiderpartiet eller Milorg, fikk man ikke gjelde for helt, uansett hva man måtte ha gjort av heltegjerninger. Les en forbudt historie Intervju med Heinz-Georg Windingstad på NRK: En folkefiende – Forakt var alt de følte for oss, sier Heinz-Georg Windingstad (81). Som mange NS-barn måtte han ta straffen for foreldrenes valg under krigen Les mer og se video Tungtvannssabotør og professor Leif Tronstads, Gunnar Syverstads og Halvor Lognviks død. Les mer: Tungtvannsaksjonenes fasit: 84 døde og tungtvann til Sovjet Les mer

Tidligere møter Møtereferater 87: Vennetreff i Oslo 14.10.2024. Da spurte Rolv Olsen: Tonnasjeavtalen 1939-40. Hva visste Stortinget og hva visste Regjeringen? 86: Vennetreff i Oslo 27.4.2024. Bodil Nordvik fortalte om sine erfaringer under krig og okkupasjonstid og etterkrigstid. 85: Julevennetreff i Skien 13.1. 2024: Brøt NS-medlemmene §86 i straffeloven? Forutsetningen for at paragrafen skulle gjelde, var at Norge var i krig eller hadde krig for øie. Les mer 84: Vennetreff i Oslo 9.9.2023: Link til forsiden og link , gjerne midten. Rolv Olsen: Hvorfor meldte min far seg inn i NS. Les mer 83: Vennetreff i Lillesand 26.8. 2023: "Myndighetene og NS-barnene i Norge etter 1945. " 82: Vennetreff i Oslo 22.4. 2023. "Myndighetene og NS-barnene i Norge etter 1945." 81.Referat frå Julevennetreff 14.01.2023. Stridsklev fortalte om frontsøstrene. 80.Referat frå møte i Oslo 17.9.2022. Brevene til Kristian Ljostveit i Larvik presentert av Sjur Isaksen 79. Referat frå møte i Oslo7.5.2022 hvor I.C.Stridsklev presenterte sin bok «200 FRONTKJEMPERE FORTELLER» 78. Referat frå Julevennetreff 8.1.2022. presentasjon av Liv Getz bok «Vi skal ikkje snakke om det; en historie om et liv i eksil» 77: 11.09.2021: Referat for 25-årsjubileet for Vennetreff 11.9.2021 Møtene 9.5.2020 og 9.1.2121 ble Coronaavlyst 76: 3.10.2020: Heinz-Georg Windingstad: Kapitulasjonsavtalen – og så ble den bare borte. Kapitulasjonsavtalen som forsvant. Hva skjedde i Trondheim 10.6.1940? 75: 11.1.2020: Inger Cecilie Stridsklev Boken: Det sunkne land. En historie om en NS-familie, en fabrikk og et gravsted. Dordis bokanmeldelse 74: 21.9.2019:Tone B. Bergflødt: «Farfars skrin. I skyggen av NS.» Bokanmeldelse. 73: 6.4.2019: Baard Herman Borge: Grunnlovens største prøve. Rettsoppgjøret etter 1945. REF 72: 12.1.2019: Oddvar Einarson: Min far, tegneren Odd Einarson og Samfundspartiet REF 71: 15.9.2018: Rolv Olsen: ”Hvorfor meldte man seg inn i Nasjonal Samling”. 70: 7.4.2018: Bjørn Steinar Meyer:” Olga Bjoner, Førerkvinnen”. REF 69: 13.1.2018: Olav Jørgenvåg: ”Fra fenrik til fører” om sin farfar Paul Johan Jørgenvåg. REF 68: 9.9.2017: Rolv Olsen og Inger Cecilie Stridsklev: Hva mente medlemmene av Nasjonal Samling? 67: 22.4.2017: Nina Drolsum Kroglund: Hagelin, Quislings høyre hånd. REF 66: 14.1.2017: Inger Cecilie Stridsklev: EN HENLAGT LANDSSVIKSAK OG ET GRAVSTED, et kapitel fra hennes familiehistorie. http://www.nsbarn.no/referat14012017.htm 65: 19.11.2016: Anne Marie Waage om hennes og søsterens bok ”12 brev, minner fra etterkrigsårene 1945-47” REF 64: 24.9.2016:Tre familiehistorier: Halvor Lognvik, Anne Marie Waage og Kari Mathilde Bakke, og Heinz-Georg Windingstad. 15 års-jubileum. 63: 2.4.2016: Hans Fredrik Dahl: Oppgjøret som rystet Norge. REF 62: 9.1.2016: Roar Henriksen om sin bok ”La en morgen våkne.” REF 61: 12.9.2015: Eldrid Mageli om sin bok om Norges Røde Kors: ”Med rett til å hjelpe”, spesielt om 1940-årene. REF 60: 18.4.2015:  Aage Georg Sivertsen fortalte så om sin bok ”9. APRIL 1940: Et historisk bedrag”. 59: 10.1.2015: Inger Cecilie Stridsklev: Norske jøders skjebne. Hva Marte Michelet skrev i boken ”Den største forbrytelsen”, og hva hun ikke skrev om tyskeres, NS-folks og gode nordmenns ansvar. http://nsbarn.no/michelet.htm 58: 1.11.2014: Foredragsholder møtte ikke. Sosialt samvær 57: 10.5.2014: Dekan v. juridisk fakultet Universitetet i Oslo Hans Petter Graver: «Grunnloven og etterkrigsoppgjøret.» 56: 11.1.2014:Heinz-Georg Windingstad og Inger Cecilie Stridsklev om Sten Hansens bok: ”Norges skjebne under to verdenskriger”. 55: 14.9.2013: Jusprofessor Geir Ulfstein: Var Norge i krig? Om kapitulasjonsavtalen mellom Norge og Tyskland10.6.1940. REF 54: 13.4.2013: Ingeborg Solbrekken om sin biografi om Marta Steinsvik: ”Kors og kårde”. REF 53: 11.1.2013: Rolv Olsen: Rettsoppgjøret: Hevn, jus eller politikk? 52: 30.9.2012: Møte med biskop Tor Singsås. 51: 8-10.6.2012: Møte om NS-barn på Grosås i regi av Forum for Tro og Livssyn i Kristiansand med blant andre biskop Helga Haugland Byfuglien. 50: 28.4.2012: Samtaler om Olavs/Solkorset, http://nsbarn.no/Olavskorset.htm, 49: Baard H. Borges doktordisputas om NS-barn,link hjemmeside Geir Ove Kvalheims foredrag i samarbeid med Knut Bårdseth link hjemmeside REF 48: 14.1.2012: Karoline Grindaker fortalte om sin film ”Sju kammers, frontsøstrene” REF 47: 17.9.2011: Karin Margaret Woll f.1934 om beskrivelsen av hennes barndom i boken ”Det gamle loftet”. Link til bokomtale 46: 7.5. 2011 Per Frick Høydal: Hvilke sannheter er forutsetninger for forsoning i Norge etter 2.Verdenskrig? 45: 8.1.2011: Ingerid Hagen om sin bok ”Oppgjørets time”.Hva overrasket henne i arbeidet med krigs/okkupasjonshistorie og hvilke reaksjoner fikk hun på boken? REF 44: 11. 9. 2010: Forsoningskonferanse i Kristiansand. REF 43: 8.5.2010: Nina Drolsum Kroglund refererte fra sin undersøkelse om hvilke motiver medlemmer av Nasjonal Samling, frontkjempere og frontsøstre hadde for å melde seg. 42: 9.1.2010: Frank Rossavik om sin bok: Det niende barnet, NS-ordførerens jødiske sønn. REF 41:11.9.2009: Forsoningskonferanse i Kristiansand 40: 29.5.2009: Christian Schlüter: Psykologiske gruppeprosesser og samfunnsmessige utfordringer i nåtidens møter med Knut Hamsun. REF 39: 10.1.2009; Jørn Liebezeit: Er forsoning mulig? REF 37: 4.10.2008: Claudia Lenz: 3-generasjons undersøkelse om minner etter 2. Verdenskrig. REF 36: 26.4.2008: Arvid Bryne om hans bok ”Vi sloss for Norge”, om vennskapet mellom Svein Blindheim og Bjørn Østring 35: 12.1.2008: Hilde Fiskum om Quislingutstillingen i Skien. REF 34: 15.9.2007: Trond Tendø Jacobsen om boken ”Kjente jeg deg?” om faren Rolf Jacobsen. REF 33: 12.5.2007: Svein Blindheim: Erfaringer fra Krig og fred, også som dissident i etterkrigstidens Norge. 32: 14.1.2007: Turid Nystøl Rian om sin bok: ”Far elsker fedrelandet.” 31: 15.9.2006: Deltakelse i ”Frigjøring og forsoning etter krig og flukt”. 30: 6.5.2006: Heinz-Georg Windingstad: 8.mai 1945 29: 14.1.2006: Liv Mørland om sin bok:”Skal vi snakke om det?” REF 28: 17.9.2005: Jørn Liebezeit: Generasjonskløften: Skal vi godta historien fra 1968-generasjonen? REF 27: 9.4.2005: Heinz-Georg Windingstad: Norsk nøytralitetspolitikk fra 1905 og fremover. REF 26: 8.1.2005: Ivar Westerbotns videoer 25: 18.10.2004: Gerd Brantenberg om sin bok:”Landssvikersken, kvinne mellom to land” REF 24: 8.5.2004: NS-barnet Per Kleppe fortalte fra sin bok ”Kleppepakke”. 23: 10.1. 2004: Anders Bye fortalte og leste fra sin bok ”Ute”. 22: 20.9.2003: Diskusjon om møtet i Kristiansand 8-9.5.2003 21: 8-9.5.2003: Deltakelse hos Stiftelsen Arkivet:”Det kunne ha vært meg. Krigens barn. Merkelapper, identitet og muligheter. 20: 11.1.2003: Roar Henriksen fortalte fra sin bok ”Onde dager”, rapport uten trynetilllegg. /Stigma. 19: 14.9.2002: Baard Herman Borge : ”De kalte oss Naziyngel” 18: 13.4.2002: Anton Smith-Meyer: NS-barn og marineoffiser: Murmanskfart under krigen REF??? 17: 12.1.2002: Uformelt julemøte. 16: 6.10.2001: Fellesmøte med representanter for Romanifolket og Krigsbarnforeningen Lebensborn. 15: 31.3.2001: Ole-Jan Larsen: Hva han lærte av å lage program om NS-barn sendt 31.10.2000. 14: 13.1.2001: Bjørg Jacobsson: Hva har vi lært av å være NS-barn? 13: 30.9.2000: Biskop Finn Wagle: NS-barna og kirken 12: 6.5.2000: Bjørn Westlie: Å leve med fedrenes synder, og bære skammen uten bitterhet. 11: 9.1.2000: Rolv Olsen: Rettsoppgjøret, var det rettferdig? Link til forsiden 10: 23.10.1999: Teatertreff: ”Skammen”, av Bergljot Hobæk Haff. 9:10.4.1999: Teatersjef Morten Borgersen om teaterstykket ”Skammen”. ??? 8: 9.1.1999: Margrethe Yri: Rigstula REF 7: 12.9.1998: Baard Herman Borge: Undersøkelse om NS-barn.”Naziyngel på nasjonaldagen 6: 21.3.1998: Inger Cecilie Stridsklev: ”M/S Theklas himmelferd. Bokomtale 5: 10.1.1998: Jarl Eik: Hva skjedde med krigstapernes barn? 4: 23.8.1997: Samtale: Hvilken glede og nytte kan NS-barn ha av hverandre? 3: 5.4.1997: Inger Cecilie Stridsklev: NS-barn og historien om jødeutryddelsen. 2: 4.1.1997: Julevennetreff 1: 14.9.1996: Aasmund Haugen om sin bok: ”Oss menneskeforaktere imellom. Les møtereferater finner du på http://www.nsbarn.no/referater.htm

Møte 29.11.2024 med Sindre Lysø, Myndighetene og NS-barnene i Norge etter 1945 Fra: Inger Cecilie Stridsklev Sendt: tirsdag 3. desember 2024 14:55 Til: 'Baard Herman Borge' Emne: VS: Møte 29.11. med Sindre Lysø, Myndighetene og NS-barnenei Norge etter 1945 Hei, her er departementets uttalelse og Vennetreffs reaksjon: Nyhet | Dato: 29.11.2024 På oppdrag fra regjeringen Solberg har historiker Lars-Erik Vaale sett på hvordan myndighetene etter andre verdenskrig behandlet barn av foreldre med medlemskap i Nasjonal Samling (NS), og medlemmer av NS-ungdomsfylking (NSUF). Rapporten er et viktig bidrag inn i en pågående debatt som nyanserer den historiske beskrivelsen av perioden som fulgte etter andre verdenskrig i Norge. Det gjelder særlig kartlegging av, og dokumentasjon på, hvordan ulike grupper ble behandlet av myndighetene og storsamfunnet på en mer kritikkverdig måte enn det som tidligere har blitt belyst. Vaales rapport kommer i rekken av bidrag som viser hvordan myndighetene og det øvrige samfunnet hadde en mer fordømmende enn forsonende holdning til enkeltindividets handlinger under okkupasjonstiden. Dette er dessverre ikke særegent verken for perioden etter andre verdenskrig eller for Norge som nasjon. Den fordømmende holdningen preger reaksjonsmønstre for hvordan mange samfunn i etterkant av krig og konflikt har behandlet de man mener posisjonerte seg feil eller utøvde kritikkverdige handlinger. Det er særlig uheldig når det går ut over barn og etterkommere. Regjeringen mener det er viktig at vi som samfunn lærer av dette, og at vi fortsetter å jobbe for en forsonende holdning i møte med mennesker i etterkant av krig og konflikt. Vi må være bevisste, og der det er barn involvert må vi alle jobbe for å bidra til at de får trygge og gode oppvekstvilkår. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-om-myndighetene-og-ns-barnene-i-norge-etter-1945/id2973527/ Fra: Inger Cecilie Stridsklev Sendt: tirsdag 3. desember 2024 14:46 Til: postmottak@kd.dep.no; Elin.Olsen@kd.dep.no; Sindre.Lysoe@kd.dep.no Emne: Møte 29.11. med Sindre Lysø, Myndighetene og NS-barnenei Norge etter 1945 Til Kunnskapsdepartementet ved Statssekretær Sindre Lysø Myndighetene og NS-barnene i Norge etter 1945 Takk for hyggelig og opplysende møte fredag 29. november 2024. Vi er også fornøyd med rapporten «Myndighetene og NS-barnene i Norge etter 1945» og at Kunnskapsdepartementet ved statssekretær Grunde Almeland hadde gitt Lars-Erik Vaale i oppdrag å utarbeide denne. Som vi gjorde oppmerksom på, og dere viste forståelse for, er vi derimot ikke fornøyd med at departementet har besluttet at de ikke ville komme med en beklagelse overfor NS-barn, selv om rapporten konkluderer med at dette burde gjøres. Dette tatt i betraktning, synes vi den tekst dere publiserte på regjeringens hjemmeside, er bra. Blant annet: «Rapporten er et viktig bidrag inn i en pågående debatt som nyanserer den historiske beskrivelsen av perioden som fulgte etter andre verdenskrig i Norge. Det gjelder særlig kartlegging av, og dokumentasjon på, hvordan ulike grupper ble behandlet av myndighetene og storsamfunnet på en mer kritikkverdig måte enn det som tidligere har blitt belyst.» «Det er særlig uheldig når det går ut over barn og etterkommere.» «Regjeringen mener det er viktig at vi som samfunn lærer av dette, og at vi fortsetter å jobbe for en forsonende holdning i møte med mennesker i etterkant av krig og konflikt. Vi må være bevisste, og der det er barn involvert må vi alle jobbe for å bidra til at de får trygge og gode oppvekstvilkår.» Vi har forståelse for de begrunnelser som ble gitt i møtet. Utredningens mandat gjaldt myndighetenes opptreden overfor NS-barnene, der NS-barn i hovedsak ble avgrenset til de som var aktive i en NS-organisasjon før eller under krigen. Dere påpekte i møtet at dere var bekymret for at en slik beklagelse dermed kunne bli oppfattet som en kritikk av rettsoppgjøret. Vi påpekte at vi i Vennetreff for NS-etterkommere først og fremst er opptatt av nålevende etterkommere som stort sett er født etter krigen.  Som vi nevnte, kjenner vi til tilfeller der NS-etterkommere har blitt utsatt for ubehageligheter knyttet at deres foreldre, besteforeldre og endog oldeforeldre har vært med i Nasjonal Samling. Vi mener at det finnes gode nok dokumentasjoner for dette til at Regjeringen kan beklage. Da det synes som det ikke er enighet om dette, foreslår vi at Vaales rapport følges opp med en utredning som tar for seg først og fremst andre nålevende NS- etterkommere og at den også inkluderer opplevelser som ikke direkte skyldes myndighetene. Det kan være faglige grunner for å dele disse i to grupper: Født mellom 1933 (var tolv år i 1945) og 1945 (krigens slutt). Født etter krigens slutt i 1945 og fram til våre dager. Sitatene over viser også at dette vil være en naturlig oppfølging av Vaales rapport. Vi står gjerne til rådighet for å diskutere dette forslag nærmere, inkludert det som skal være utredningens mandat, framgangsmåter og faglige krav til utrederen(e). Vennlig hilsen Kontaktpersoner for Vennetreff for NS-etterkommere Leif Runar Forsth, Oddvar Solbergs vei 170, 0973 Oslo tlf 476 37 280 leifrunarforsth@outlook.com Rolv Olsen Holengutua 134, 2340 Løten tlf 91565706 jerven1941@gmail.com Inger Cecilie Stridsklev Håvundvegen 125, 3715 Skien tlf 90192158 icstrid@online.no Invitasjon til møte med statssekretær Sindre Lysø Foreningen har i dag 1. november 2024 mottatt følgende invitasjon fra Kunnskapsdepartementet. Dersom du ønsker å være med på møtet send en SMS eller ring til Inger Cecilie på telefon 901 92 158: Hei, Historiker Lars-Erik Vaale leverte i 2023 utredningen Myndighetene og NS-barnene i Norge etter 1945 Utredningen er en oppfølging av HL-senterets Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig fra mai 2017. Det ble i 2018 vurdert at man trengte en videre utredning rundt de søkalte NS-barna. Dette oppdraget fikk Lars-Erik Vaale. Da rapporten ble offentliggjort i april 2023 varslet regjeringen at de kommer tilbake til hvordan rapporten og anbefalingene fra Vaale skal følges opp. Statssekretær Sindre Lysø ønsker nå å invitere kontaktpersonene for Vennetreff for NS-barn til et møte i Kunnskapsdepartementet for et møte om saken. Vi foreslår et møte enten fredag 22. november fra kl. 12.30-13.00, eller fredag 29. november fra kl. 13.30-14.00. Ber om tilbakemelding på tidspunkt som kan passe og navn på hvem som deltar fra foreningen, innen fredag 15. november. Vi holder til i Kirkegata 18, Oslo sentrum. Hva oppnådde Nasjonal Samling i regjering? Kommentar til filmen «Quislings siste dager» Av Inger Cecilie Stridsklev Bevaring av norske liv og verdier. 13.2.1942: Quisling besøkte Hitler og orienterte om norske forsyningsvansker. I mars 42 fløy forsyningsminister Blehr til Berlin og møtte den tyske ernøringsminister Herbert Backe. Blehr-Backe-avtalen sikret korn og fett i Norge. Det hindret hungersnød slik det var i Norge 1807-14 og i Holland 1944-45, der 10-20.000 døde. Norsk Krigsleksikon. Quislings benødningskontor: Benødningskontoret sendte stadig henvendelse til tyskerne om ø fø løslatt landsmenn bøde i Norge og Tyskland, stoppe utsendelse av norske fanger til Tyskland og forhindre henrettelser.ø Siste gang Quisling møtte Hitler, i januar 1945, skjedde Jørstad-sabotasjen, den største jernbaneulykken i Norgeshistorien.ø Terboven og Hitler forlangte at 10 000 nordmenn skulle skytes som gisler. Det nektet Quisling ø undertegne pø. Ved kontakt med innflytelsesrike tyskere ble denne gisselskytingen forhindret. (Finn Thrana: øVi ville et land som var frelst og frittø, s.109, Odd Melsom: øPø nasjonal Uriaspost s. 260-1, Berit Nøkleby øSkutt blir denø s.159. Da Karl Marthinsen ble likvidert 8.2.1945, forlangte Terboven at tyskerne skulle skyte 50 gisler og nordmennene 25, i alt 75. Det ble forhandlet ned til 28, derav 12 henrettet av nordmenn. Dette var 12 av 15 Quisling ble dømt for drap pø. N. Drolsum Kroglund: øHitlers norske hjelpereø s.246. Sosiale reformer Administrasjonsrødet opphevet Arbeidsløshetstrygden 4.5.1940. Den ble gjeninnført 15.11.1940. Finn Thrana: øVi ville et land som var frelst og frittø, s.130, øystein Sørensen: Solkors og solidaritet s.104-5. Arbeidsløsheten forsvant. Krigspensjonering for soldater fra krigen i1940 innført desember 1941 med tilbakevirkende kraft. Loven var i kraft til 1968. øystein Sørensen: Solkors og solidaritet s.132. Barnetrygd ble innført ved lov av 5.12.1944 med virkning fra januar 1945. øystein Sørensen: Solkors og solidaritet s.137. Loven ble gjeninnført 24.10.46, ørsdagen for Quislings henrettelse. Lov av 26.3.1942 sørget for at familien til uteseilende sjøfolk (i alliert tjeneste) kunne heve ektefellens hyre. (Finn Thrana: øVi ville et land som var frelst og frittø, s.122.) Lov av 23.4.1942. I 1942 ble øArbeidets dag,ø 1. mai, fridag og offentlig høytidsdag. Finn Hannibal Kjelstrup sørget for at familiene til fangne offiserer pø alliert side ble forsørget. Skjermbildeundersøkelser (Tuberkulosekontroll) ble innført ved lov av 30.4.1942 Administrasjonen av Norge forble norsk, av nordmenn, ikke tyskere slik det var f.eks i Belgia og Polen. Selv om det var okkupasjonsmakten som hadde makten ogsø i Norge, ble det fra Norge ikke tvangsutskrevet arbeidskraft herfra til Tyskland. Ogsø tvangsutskrivning av 10 000 norske hester ble forhindret. Nina Drolsum Kroglund: øHitlers norske hjelpereø s.196, 161. Sjøfartsminister Irgens sørget for at tyskerne ikke tok den norske hjemmefløten som prise. Norsk Krigsleksikon. Administrasjonsrødet hadde inngøtt kontrakter med Tyskland om store tømmerleveranser. Det ble forhindret av minister Fretheim. Alle kommunene ble gjeldfrie i løpet av okkupasjonstiden. En del hadde økonomisk overskudd.ø Før krigen var mange gørder pø tvangsauksjon. Etter okkupasjonen var de fleste bønder gjeldfrie. Nina Drolsum Kroglund: øHitlers norske hjelpereø s.277. I andre land ble jøders eiendeler inndratt til fordel for SS. I Norge hadde hver jøde sin konto, av tekniske grunner sløtt sammen til en samlekonto. Pengene sto stort sett urørt, bortsett fra bruk til det jødiske gamlehjemmet som var i drift hele okkupasjonstiden, til 8.5.1945.(Rolf Svinndal) Oskar Mendelsohn: øJødenes historie i Norgeø. 5.7.1941 sendte Hitler telegram til Terboven om at kirkeklokkene skulle sendes til Tyskland og omsmeltes til krigsbruk. Holland mistet 12000 kirkeklokker, Norge ingen. Norge ga Holland 5 kirkeklokker etter krigen.(Norsk Krigsleksikon). Kristendomsundervisningen økt med 3 timer pr.uke. Odd Melsom: Fra kirke- og kulturkampen s.64. Eiendomsretten til de inndratte Radioapparatene var et stridsspørsmøl mellom Terboven og NS, Radioene ble til slutt erklørt som norsk eiendom. Norsk krigsleksikon. Postgiro ble innført 1.mai 1943. Teaterskole ble satt i gang i 1942. Odd Melsom: Fra kirke- og kulturkampen s.160. Nasjonal Samlings Kvinner (NSK) fikk innført Husmorvikarer, og i hvert fylke systuer til omsying av tøy, Hjelpekjøkken med tips om lite brukte matvarer som sopp og skjell osv. Lov av 20.9. 1941: Det norske tippeselskap: Penger til norsk idrett. Første nasjonalpark Njardarheim Siste svar fra Inkluderingdepartementet I brevet datert 19 oktober 2023 skriver de: «vi har forståelse for at det er ønskelig med avklaring i saken» Les brevet: Siste brev til departementet: Sendt: torsdag 19. oktober 2023 12:29 Til: Tonje.Brenna@aid.dep.no; postmottak@aid.dep.no; Henrik-Solvoll.Navarsete@aid.dep.no; Truls.Knudsen@aid.dep.no; Toril-Melander.Stene@aid.dep.no; grunde.almeland@stortinget.no Emne: Gratulerer med statsrådposten. Arbeids- og Inkluderingsdepartementets rapport om NS-barn 2023 Kjære statsråd Tonje Brenna, Gratulerer med nytt departement, Arbeids- og Inkluderingsdepartementet. Vi, kontaktpersonene for «Vennetreff for NS-barn», vil gjerne minne om vår sak. Den rapporten departementet bestilte var ferdig i februar i år. Den heter «Myndighetene og NS-barnene i Norge etter 1945» av cand .philol. Lars-Erik Vaale. «Utredning på oppdrag fra Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.» https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-om-myndighetene-og-ns-barnene-i-norge-etter-1945/id2973527/ Han konkluderer med å minne om «Myndighetenes ansvar i 2023. Erkjennelse: Utredningen viser at myndighetenes behandling av NS-barn etter 1945 ikke var entydig. På den ene siden er det underbygget flere tilfeller der institusjoner og enkeltpersoner ikke ga dem en negativ særbehandling eller lot dem direkte bli rammet av tiltak og sanksjoner, som egentlig var rettet mot deres foreldre. På den andre siden er det dokumentert at tallrike NS-barn ble utsatt for diskriminerende behandling, ofte med tvilsom hjemmel, som fikk karakteren av en tilleggsstraff. Dette bør myndighetene nå erkjenne. Forståelse: NS-barn ble av rettsvesenet, skolevesenet og sosialvesenet i perioden 1945-1955 hovedsakelig vurdert som voksne, ikke forstått som barn, selv om det også finnes unntak fra denne oppfatningen. Valget om å slutte seg til NSUF eller NS ble bedømt som selvstendig og bevisst og påvirkningen fra familie og miljø tillagt liten vekt av disse offentlige institusjonene. Det bør myndighetene nå forstå. Beklagelse: Å bli sett og hørt av andre er en vesentlig forutsetning for et menneskes individuelle og kollektive identitet. I Norge etablerte 2. verdenskrig og rettsoppgjøret et tydelig skille mellom dem som fikk tildelt helteglorien og dem som ble påsatt svikermerket. Det har også lenge påvirket hvem som defineres innen- eller utenfor det nasjonale fellesskapet. NS-barn har ikke vært innlemmet i dette hittil. Det bør myndighetene nå beklage.» Siden har det ikke skjedd noe, bortsett fra at rapporten er hacket og det er kommet inn en ny «tittel»: «Lars-Erik Vaale – Quislings villige og lydige redskap – 2. juli 2021».  Dette vedkjenner Lars-Erik Vaale seg på ingen måte. https://www.regjeringen.no/contentassets/ae58a0950f4d4df6999e20caa66eb452/lars-erik-vaale-myndighetene-og-ns-barnene-etter-1945.pdf Vi vil minne om at NS-barn født i 1930 var 10 år i 1940, 15 år i 1945 og 93 år i dag.  NS-barn født i 1935 var 5 år i 1940, 10 år i 1945 og 88 år i dag. NS-barn født i 1940 var 5 år i 1945 og 83 år i dag, og NS-barn født i 1945 er 78 år i dag. De fleste nålevende NS-barn er født etter 1945. Det er kanskje på tide at vi blir inkludert? Det er vel også på tide med forsoning etter 2. verdenskrig i Norge? Vennlig hilsen Rolv Olsen, Inger Cecilie Stridsklev og Heinz-Georg Windingstad Kontaktpersoner for Vennetreff for NS-barn   https://www.nsbarn.no/ Brev til departementet Hjertelig takk for Lars-Erik Vaales rapport om «Myndighetene og NS-barnene etter 1945». Se rapporten Den ga en god oversikt over norske myndigheters diskriminering av barn til medlemmer av Nasjonal Samling i perioden 1945-55, særlig med tanke på diskriminering fra rettsvesenets, skolevesenets og sosialvesenets side. Det er også oppmuntrende at det blir foreslått ytterligere undersøkelser med tanke på virkningen av offentlige institusjoners formidling av den overforenklede, «patriotiske» grunnfortelling fra 1945 til nå i lærebøker, skoleavslutninger, NRK og andre media. Det nevnes også at virkningene for NS-barn av kravet til «Attest for Nasjonal Holdning» bør undersøkes nærmere. Dette nevnes også i forholdet til muligheten for NS-barn til å studere ved landets den gang eneste universitet. I den forbindelse er det vesentlig å undersøke virkningen av «Lov om det kongelige Frederiks Universitet av 9.10.1905: Taber nogen Studerende som Følge af endelig Dom de statsborgerlige Rettigheter, bliver han at relegere for den Tid, for hvilken han er frakjendt disse.» Tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år inntil på livstid, var obligatorisk for alle som fikk noen slags reaksjon av domstolene/evt. forelegg i etterkrigsoppgjøret. Det er kjent at universitetet i Oslo etter en tid opprettet en komite som kunne tillate at studenter som hadde mistet de borgerlige rettigheter likevel kunne få studere. Men det førte til at mange studerte i utlandet.  Et annet moment som ikke er nevnt er inndragning av polisene i Idun utstedt til fordel for barn av falne frontkjempere. Mange av dem var ennå ikke født da faren falt. Leder for Erstatningsdirektoratet, Jens Christian Hauge inndro polisene til fordel for Staten. Saken var for Oslo byrett 8.9.1961, for Eidsivating lagmannsrett 29.4.1962 og for Høyesterett som i likhet med de andre to instanser frifant Idun og Staten 23.11.1962. Se «200 frontkjempere forteller» av I.C.Stridsklev . Det var også gitt poliser til alvorlig skadede frontkjempere som også ble inndratt. Mange av dem var under 21 år.  Av dem som ble tatt med i den beryktede transporten fra Aker sykehus var også mindreårige. Transporten er nevnt på første side i Arbeiderbladet 28.5.1945 og Morgenposten 31.5.1945. Det er mer realistisk beskrevet på s. 225-226 i Jens Bjørneboes nøkkelroman «Under en hårdere himmel» og dokumenteres i «200 frontkjempere forteller» av I.C.Stridsklev . En sykepleier forteller om en gutt på 15 år, som var tatt med til tross for at han lå i strekk. En dagbok fra en annen sykepleier på samme avdeling på Aker sykehus i 1945 forteller om en gutt på 16 ½ år med brukket lårben som kan være den samme. En annen av de pasientene (115) som ble tatt med, var født 22.2.1927. Mange NS-barn ble arrestert sammen med foreldrene. Ett eksempel er O.A.E. på 15 ½ nevnt på s.11 i utredningen. Det ble også arrestert yngre barn, en pike på 13 år er nevnt side 39 i «M/S Theklas himmelferd» og en 13-årig gutt ble sittende på Åstjern interneringsleir frem til jul 1945. Enda verre var det med enda yngre barn, som ble alene igjen etter at foreldrene ble arrestert. Et eksempel er enebarnet Karin Margareth Woll født 4.2.1934 som ble alene igjen da begge foreldrene ble arrestert. Hun har beskrevet sine erfaringer i boken «Det gamle loftet, Dokumentar 1890-1998.» Vennlig hilsen for «Vennetreff for NS-barn» Rolv Olsen Inger Cecilie Stridsklev Heinz-Georg Windingstad NS-barn Oppfølging av utredning Det vises til møte her i Kunnskapsdepartementet 14. juni 2021. Departementet har inngått kontrakt med historiker, cand. philol. Lars-Erik Vaale om utredning av NS-barnenes forhold i Norge etter 1945. Professor Baard Herman Borge vil være konsulent på oppdraget og oppdraget skal ferdigstilles innen 1. august 2022. Se kopi av brev fra Kunnskapsdepartement ---oooooooooooooooooooooooo--- Bryter Regjeringen løftet til oss NS – barn I forbindelse med regjeringens «Offisiell unnskyldning til «tyskerjentene» høsten 2018(!) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisiell-unnskyldning-til-tyskerjentene/id2616004/ kom regjeringen med et løfte som IKKE er oppfylt: Skal forske på bearbeidelse av fortiden Nyhet | Dato: 17.10.2018 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skal-forske-pa-bearbeidelse-av-fortiden/id2616022/ Det skal forskes på fortidsbearbeidelse, med utgangspunkt i erfaringer som er gjort. Men forskningsoppdraget skal ikke begrenses til bestemte grupper eller konflikter. Forskerne skal gi anbefalinger om prosesser og tiltak for bearbeidelse, forsoning og tillit i samfunnet. Det kan også hjelpe etterlatte å komme videre. – Barn av NS-medlemmer hadde en vanskelig oppvekst på grunn av sine foreldres handlinger. I en utredning gjort av Holocaust-senteret, kommer det frem at mange NS-barn opplevde en rekke uformelle sanksjoner. Barna tilhørte en gruppe som ble kollektivt stigmatisert i etterkrigstiden. Men vi vet ikke nok om myndighetenes behandling av barna. Derfor vil regjeringen også her lyse ut et forskningsprosjekt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Begge forskningsoppdragene skal lyses ut i høst. Vennetreff for NS-barn har henvendt seg gjentatte ganger i om dette til regjeringen uten å få svar (nsbarn.no) , post@nsbarn.no Vi håper dette løftet blir holdt, og at dette brevet blir besvart. Vi er gjerne behjelpelige med ytterligere opplysninger. Vennetreff for NS-barn Kontaktpersoner Rolv Olsen, Holengutua 134 2340 Løten Tlf 915 65 706 Inger Cecilie Stridsklev, Håvundvn.125, 3715 Skien, Tlf 901 92 158/ 35 52 18 Heinz-Georg Windingstad Fagerheimsgata 22, 0475 Oslo Tlf 90034570 Her er noen opplysninger: I Baard Borges bok, «De kalte oss naziyngel» om NS-barna, bekrefter han at den norske hjemmefrontens hovedmotstander ikke var tyskerne, men medlemmene av Nasjonal Samling og deres familier. Han refererer Hjemmefrontens hovedparole: »Du skal ikke være venn med Quislinger, du skal ikke omgås dem, du skal ikke en gang hilse på dem. Dine barn skal ikke omgås deres barn.» DAGENS RIM fra Fritt folk 19.1.1942: ”Sønn til nazisten” (Gåseøynene er i originalen) Du hopper og leker. Du gråter og ler, Du vesle, uskyldige Tore. Du fatter slett intet om alt det som skjer blandt alle de voksne og store. Din dag er en dans i fra morgen til kveld. Du spiser og sover og gledes. Din veldige verden får styre seg selv, den trenger slett ikke å ledes. Så legges du søvnig i sengen av mor og folder de hvite små hender. Så ber du til himlen med stammende ord for alle de folk som du kjenner. ---------------------------------- Ja, det er de synder du vesle begår du kan ikke mer om du vilde. Og likevel finnes der folk som formår å hate dig, søteste lille. De slår deg og sender deg drepende blikk fordi du er m i n, lille unge. Gud gi du må glemme hvert hånsord du fikk av menneskers giftige tunge. SNORRE Det er en tegning der også, av en kvinne som mishandler et barn. I rapporten om NS-barn fra HL-senteret blir det påstått at tyskerne beskyttet NS-barna i okkupasjonstiden. Det har vi aldri hørt om før. Det var lite risikabelt å motarbeide NS og deres familier. Tyskerne reagerte ikke på likvidasjon av NS-folk før Karl Marthinsen ble likvidert 8.2.1945. Det var mer risikabelt å motarbeide tyskerne, som i større grad kunne komme til å svare med represalier mot befolkningen (s.54). Tenk for eksempel på Telavåg, der to tyskere var blitt skutt. En bodde i Moss. Han var født 10.1.1924. Mor var tysk født. Far var medlem av Nasjonal Samling. De ble internert/tatt til fange ved krigsutbruddet. Han hadde gått to år på middelskole. Men han ble ikke tatt opp igjen. Politisk begrunnet. Han ble visergutt i fars forretning. Etter krigen har man vedkjent seg og vært stolte av «holdningskampen på skolene». Hvis et NS-barn gikk med Hird-uniform, var tydeligvis både barnet og uniformen «lovlig vilt». Det har man vedkjent seg uten å ville forstå at et svar på dette kunne være å ta jøssingbarnas «uniform», røde nisseluer. Eller å ville forstå at «hirdens eksesser» var fortvilte forsøk på å forsvare mobbede NS-barn. For mobbede NS-barn fantes det to fluktmuligheter. Den ene var Statsgymnas, den andre var Østfronten. Mange frontkjempere som falt var unge: Det er dokumentert at 6 falne var 16 år, 29 var 17 og 64 var 18 år. (Veum/Brenden. De som falt) Her er et eksempel: Faren hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling omtrent da det ble stiftet i 1933. Alfred Gasmann født i januar 1925 i Skien meldte seg til Østfronten allerede i november 1941, da manglet han to måneder på 17 år. En grunn var kan hende at ikke alle skolekamerater var like hyggelige. Å terrorisere medlemmer av Nasjonal Samling og deres familier ble ansett som en patriotisk plikt fra senhøstes 1940. Blant annet kastet noen skolekamerater Alfred opp i en søppelbeholder og satte seg på lokket. Det medførte kvelningsfare. Slik demonstrasjon av at flertallet hadde rett ble det forlangt at de som ble utsatt for den skulle være takknemlige for. Det er blitt oppfattet som forbrytersk å reagere negativt. Alfred ble 18 år og 13 dager. Etter krigen ble NS-barn satt inn, i alle fall ned til 13 års alder. En 17-åring ble tilintetgjort sammen med 18 andre, derav 9 landssvikfanger 1.9.1945 da båten «Thekla» fylt med alle slags ammunisjon og sprengstoff, inkludert gurdynamitt som hadde stått (nitroglycerin), gikk i luften. Dette skulle dumpes på dypt vann der Atlanterhavet sto rett på. Alle som kunne hadde trukket seg fra turen. I alle fall en medfange hadde bestemt hvem som skulle ha tingene hans før han dro. 17-åringen var en av de tre av disse ti fangene det ikke finnes anklage mot. (Se «M/S Theklas himmelferd») og Aftenposten Historie nr.8. 2020 s.74-77). Det finnes flere bøker som beskriver NS-barns skjebne. Et eksempel er «Det gamle loftet», eget Løvetann forlag 2010, der enebarnet Karin Margareth Woll forteller sin historie. Hun ble 11 år gammel i mai 1945 plutselig foreldreløs da begge foreldre ble satt inn. Moren kom tilbake etter 3 år, faren etter 5 år. Da myndighetene ville ta hjemmet og sende henne på barnehjem, rømte hun til skogs. Fra: Inger Cecilie Stridsklev [mailto:icstrid@online.no] Sendt: 28. mai 2019 10:08 Til: 'postmottak@smk.dep.no' Emne: Mobbing av meningsmotstanderes barn Kjære Erna Solberg 1.11.2017 sendte ”Vennetreff for NS-barn” en e-post i anledning av HL-senterets utredning om det var rimelig at samfunnet skulle gi en unnskyldning for behandlingen av barn med foreldre som var medlemmer av Nasjonal Samling og et par andre grupper i generasjonen over, der de fleste nå antakelig er døde.   Som ventet av HL-senteret fant de ingen grunn til unnskyldning til NS-barna, men tyskerjentene fikk en unnskyldning lenge etter at de fleste var døde, og gjenlevende hadde ikke så mye tillit til samfunnet at de ville møte for å høre statsministerens unnskyldning. Erna Solberg lovet da videre utredning, uten at vi har hørt noe mer.   Det har heller ikke professor Baard Herman Borge ved universitetet i Tromsø, den eneste med doktorgrad på NS-barn.  Vi har verken fått svar på e-posten til Erik Skedsmo eller kopi til Jan Tore Sanner fra 3.4.2018. Ordføreren i Klepp klager berettiget over at hennes sønn ble mishandlet fordi hun hadde stemt for bompenger. Erna Solberg tok sterk avstand fra dette. Mobbing av barn til mennesker man er uenig med har lange tradisjoner i Norge. Allerede senhøstes 1940 ble det skrytt av mobbing av NS-barn både i Norsk Tidend i London og i New York Times. Vennlig hilsen for ”Vennetreff for NS-barn” Inger Cecilie Stridsklev Rolv Olsen Heinz-Georg Windingstad post@nsbarn.no Bør myndighetene si ”Unnskyld” til NS-barna? Kopi av e-post 1.11.2017 Kjære Erik Skedsmo, Integreringsavdelingen, Justisdepartementet Takk for telefonsamtalen Ved en tilfeldighet fikk vi i ”Vennetreff for NS-barn” vite at HL-senteret hadde begynt på en utredning om det var rimelig at samfunnet skulle gi en unnskyldning for behandlingen av barn med foreldre som var medlemmer av Nasjonal Samling og et par andre grupper i generasjonen over, der de fleste nå antakelig er døde. Fortsettelse: Les mer Da det ikke har kommet svar på dette brevet, ble det 3.april 2018 sendt en kopi til Integreringsminister Jan Tore Sanner, og vi har heller ikke her fått svar fra ham. Hilsen ICS På julemøtet 9.1.2016 diskuterte vi om forslaget om en unnskyldning fra myndighetene for mobbing av NS-barn etter 8.5.1945 hadde noen hensikt. Det var tvil om den i det hele tatt ville komme, nå når 70-årsmarkeringen for frigjøringen var overstått, uten at noe var skjedd. Det var tvil om det ville være ærlig ment, så lenge en godtok mobbingen som skjedde i 1940/45. I Hjemmefrontens hovedparole sto bl.a: ”Du skal ikke være venn med Quislinger, du skal ikke omgås dem, du skal ikke engang hilse på dem. Dine barn skal ikke omgås deres barn.” Det ble skrytt av forfølgelsen av NS-barn både i Norsk Tidend London og i New York Times senhøstes 1940. Hovedproblemet er fortsatt demoniseringen av medlemmene av Nasjonal Samling. Det som trenges, og som har manglet i over 70 år (bortsett fra enkelte nettfora) er mulighet for dialog om hvem som handlet til nytte og hvem som handlet til skade for medmennesker under krig, okkupasjon og oppgjør. Ytringsfriheten ble ikke bedret 8.5.1945; det som ble endret var hvilke ytringer som ble forfulgt. Hetsen av NS-familier fortsetter. Så lenge man uten som en selvfølge gir anledning til motargumenter, og uten å begrunne for hver enkelt kan kalle medlemmer av Nasjonal Samling for nazister/Hitlerister/ Himmlerister, landssvikere, unasjonale og til og med krigsforbrytere, har tomme unnskyldninger ingen hensikt. Dialog og søken etter historisk sannhet er forutsetning for forsoning. Rolf Müller, Rolv Olsen, Inger Cecilie Stridsklev Les mer http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Nar-patriotisme-trumfer-historien-8463381.html (for de som har abonnemenet på Aftenposten)

YTRINGSFRIHET I 2018?

På facebooksiden ”Frontkjemper.info” ble det diskusjon bl.a. om meg, Inger Cecilie Stridsklev

Jeg sendte derfor følgende innlegg:

«Takk for at jeg fikk bli medlem av denne facebookgruppen. Einar Gerhardsen skrev i ”Samarbeid og strid” s. 67:”Men det er noe vi verken kan eller vil godta. Det er dem som forsøker å hevde at de gjorde rett da de svek sitt land, som bruker alle midler for å bringe vårt rettsvesen og våre myndigheter i miskreditt. De ødelegger i virkeligheten for seg selv og sine tidligere (?) meningsfeller ved å holde såret åpent.” Frontkjempere og medlemmer av Nasjonal Samling hadde håpet på at dialogen som ble brutt senhøstes 1940 skulle gjenopptas når Norge ble fritt. De oppfattet seg som de som hadde kjempet lovlig for Norges frihet og at de hadde sikret fordeler overfor okkupantene for alle landsmenn. De ble skuffet. Fortsatt er det vanskelig å få publisert noe som er positivt for frontkjempere/NS-folk eller negativt for den siden som offisielt gjelder for den rette. Frontkjempere/NS-folk kjente seg ikke igjen i bildet som ble skapt av dem. Dessverre kjente de igjen dem som kalte dem ”nazister” og ”landssvikere”. De opplevde ikke etterkrigs-Norge som en stat med rettssikkerhet, alminnelig stemmerett eller ytringsfrihet. Alle anklager ble gjensidige. Begge parter er nå døde, overbeviste om at de selv var heltene. Fora der man kom til orde på like vilkår har manglet hittil. Kanskje jeg har funnet et nå?»

Noe av facebook-tråden kan leses her

Marte Michelet: ”DEN STØRSTE FORBRYTELSEN, ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust”, Her kan du lese om hva forfatteren har skrevet og hva hun ikke skrev om tyskeres, NS-folks og gode nordmenns ansvar. Les mer:

Bakgrunnsinformasjon om Olavskorset: Les mer

Ny innholdsrik bok i handelen

”Norges skjebne under to Verdenskriger” 

av Sten Hansen,  boken for Grunnlovsjubiléet 2014.

Les om grunnlovsbrudd:

Les mer.

Eirik Veum - En nådeløs nordmann I

Slik Veum har brukt kildene, er det ikke til å unngå at han har tillagt mange Statspolitifolk handlinger de senere er blitt frikjent for.

Kommentar fra Arkivet i Kristiansand

Kommentar fra Svein Egil Omdal i Stavanger Aftenblad

19-åringen som ble drept på åpen gate i Drammen julaften 1945:

Franktirører

Familien Lognvik

Jøder

Reidar Borgen(26), Gunnar Walter Stake(24) og Ole Wehus.

Les mer.

Nådeløs nordmann II:

Tanker om Eirik Veums bok

”Nådeløse nordmenn. Hirden”

· Veums bok

· Bakgrunn for Hirden

· Nasjonal Samling og nazismen/NNSAP/tyskerne

· Vaktbataljonen

· Germanske SS Norge

· Hirdens alarmenhet og Hirdens bedriftsvern

· Hirden

· Enkelthistorier:

· Lensmann Røring

· Halvor Johannes Woll

· Arne Grønlund Borgir

· Fredrik Jensen og Wiesenthalsenterets tapte ære.

· NS-barna

Les mer:

Triumf og tragedie

Historien om NS-minister

Gulbrand Lunde

Boken består av tre deler: Første del er biografien om Gulbrand Lunde, skrevet av lektor Jan Magne Arntsen. Andre del er en vurdering av Lundes ideologi av Thor Geir Harestad. Den tredje er sønnesønnens fortelling om hvordan det gikk videre etter at ekteparet Lunde omkom.

Debatten om boken i fra Stavanger Aftenblad Les mer

Her er omtalen av Anne Kristin Furuseths bok:

”Norske nazister på flukt”

Ut fra innholdet i denne boken vil jeg herved be de menneskene jeg tipset forfatteren om da hun skulle begynne sin masteroppgave om tilgivelse.

Det er sannsynlig at hennes masteroppgave er mer anstendig enn boken. Hun fullførte den i 2011, med tittel ”Da freden brøt løs: Norsk NS-migrasjon til Argentina etter 1945”. Riktig nok kaller hun det norsk NS-migrasjon, noe som indikerer at Nasjonal Samling skal ha vært internasjonalistisk som de sosialistiske partiene, og ikke først og fremst bygget på ideer fra den norske grunnloven. NS-folk flest ville nok også protestere på at de ”støttet” okkupasjonsmakten.

Les mer

Forsoning etter 2. verdenskrig:

NS-BARN SOM FORSØMT GRUPPE I ETTERKRIGSTIDENS NORGE 

Grosås Retreatsenter, Iveland, 8-10 juni 2012

Referat fra forsoningsmøter:

----------------------------------------------------------------------------

Etter møtet om forsoning på Grosås 8.-10.juni i år har det vært debatt, bl.a. i ”Vårt Land” om Kirken og NS-barna hvor biskop Tor Singsås i Nidaros etterlyste ”enkeltmennesker som er sterkt berørt, og representanter for NS-barna.” Hans forgjenger Finn Wagle hadde følgende med i Kirkebønnen på bots- og bededag i 1999: ”Vi ber for dem som er rammet av fortielse og fordømmelse. Vi ber for alle dem som etter krigen er blitt utstøtt av kirke og samfunn. Idag legger vi fram for deg vår unnfallenhet og våre svik overfor «tyskerbarna» og barna til NS-folk”. Biskop Finn Wagle fikk høre om en del erfaringer på Vennetreff Les mer

Bispemøtet kom med en uttalelse om krigsbarna og kirken 14.12.1999.  

Les mer

På slutten ble også NS-barna nevnt. Siden skjedde det ikke mer før møtet på Grosås. Vi håper på ”mer demokrati og mer åpenhet” og ønsker biskop Tor Singsås velkommen til dialog, som er en viktig forutsetning for forsoning.

Nekrolog for

Svein Blindheim

En mann med mot

Les er:

En sosialminister Norge bør være takknemlig for

Johan Lippestad(1902-61)

Les mer:

Den andre historien om

Vidkun Abraham Lauritz Quisling

(Dette er det som skal forties og skjules)

Les historien i kortversjon:

Riksteatrets forestilling i anledning grunnlovsjubileet 2014.NS-barnet Liv Getz’ bidrag:

DE USYNLIGE

Les mer.

Hjemmefrontledelsens dilemma av Rolv Olsen

Les mer

Svindleren Geir Ove Kvalheim

Ved hjelp av denne artikkelen (Egen side) som Geir Ove Kvalheim skrev i samarbeid med frontkjemperen Knut Baardseth, skaffet Kvalheim seg tillit blant frontkjemperne. Ved å love dem å lage en fjernsynsdokumentar der deres synspunkt skulle bli kjent, klarte han å svindle dem for hundretusener av kroner og for en del verdigjenstander.

Les artikkelen

Les mer om Kvalheim

NS-barn må beklage foreldrenes overgrep.

Forfatter, historiker, journalist , høyskolelektor, NS-barn og marxist-leninist Bjørn Westlie mener etterkommere av norske nazister må beklage overgrepene som foreldrene gjorde mot blant andre jøder under okkupasjonen.

Her kan du lese hele diskusjonen med over 500 innlegg fra leserne:

Les mer

Baard H. Borges Doktordisputas i Bergen 13.april 2012.

Kommentarer v/ I.C. Stridsklev

Referat v/Dordi Tande

Skoleartikler v/Baard H. Borge.

"Rettsoppgjøret

– en hevn"

Rettsoppgjeret i Noreg etter andre verdskrigen bar preg av eit lovverk gitt med tilbakeverkande kraft - basert på tanken om å ta hemn.

Det har prega dei dømde sine familiar i generasjonar. Det hevdar statsvitar Baard Borge ved Høgskolen i Harstad i si doktorgrad.

Han fryktar det samme kan bli sagt om rettsaken mot den tiltalte etter terroråtaka 22.juli i fjor.

Hør lydopptak.

Anbefales !

Fornyet liste over aktuelle bøker. Her finner du bøker som kan være mindre kjent i din nærmeste bokhandel.

Les mer:

Bokomtale

Ulykkelig fred – i frigjøringens skygger.

v/Sogneprest Sjur Isaksen

Les mer:

PRESTEN SOM VILLE NAZIFISERE NORGE

En biografi om Sigmund Feyling

Av/Jostein Berglyd

Les mer:

MANNEN FRA UNDERVERDENEN

GULOSTEN – et forbryterliv. Les mer:

ORDONNANS PÅ LENINGADFRONTEN OG LIVET ETTERPÅ.

v/ Rolf Collin Nielsen Les mer:

Norges verste nazister – Nordmenn og tyskere i Hitlers tjeneste 1940-45

OLGA BJONER(1887-1969)

OLAF FERMANN(1892-1975)

KNUT HAMSUN(1859-1952)

ADOLF HOEL(1879-1964)

GULBRAND LUNDE (1901 -1942)

HANS JAKOB SKAAR PEDERSEN(1908-1946)

VIDKUN QUISLING(1887-1945)

Av Bernt Roughtvedt

Les mer

”Frontsøstre – Norske kvinner under hakekorset”Av Vegard Sæther

Les mer

BLODBADET I KARELEN Skijegerbataljonenes undergang 25-27. juni 1944 av Stein Ugelvik Larsen og Frank Magnes Les Mer

SOLKORS ELLER HAKEKORS

Av Sigurd Sørlie

Les mer

Himmlers Norge - Nordmenn i det storgermanske prosjekt

av Terje Emberland og Matthew Kott

Les mer

Bokomtale

»Landsvikoppgjørets hemmelige historie»

Av Ingeborg Solbrekken:

Brukte norske rettsmyndigheter krigsforbrytere og nazi-metoder ved landssvikoppgjøret?

Les mer:

Bokomtale: Nazistempelet av Ingebjørg Jensen Les omtalen

Bokomtale Bildene som skulle brennes Les mer

Ståle S. Skjæveland

Med en far som arbeidet i Statspolitiet og en mor som var løpejente for motstandsbevegelsen har Skjæveland et unikt utgangspunkt for å gi en mer balansert fremstilling av denne fortiden enn tilfellet nok har vært i mange år

Les presentasjon

Omtale ved I.C.Stridsklev

Stavanger Aftenblads omtale

Omtale i VG av Guri Hjeltnes Holocauseteret

Arvid Bryne:

”Krig og sannhet, Langelandsaken og landsvikoppgjøret”Denne boken anbefales!

Boken er så ubehagelig sann at den neppe får noen pris, neppe blir med i Innkjøpsordningen og den må stort sett bestilles enkeltvis i bokhandlene

Les mer.

Forfriskende og rystende om rettsoppgjøret: ”Oppgjørets time” av Ingerid Hagen Les utdrag av presseklipp

Tidligere frontkjemper

Rolf Ursin (92):

Jeg kan ikke angre

Rolf Ursin (92) mener frontkjempere og NS-medlemmer har blitt dårlig behandlet når historien er blitt skrevet. Nå har han skrevet bok for å få fram sin versjon.

Les mer

Den engasjerte museumsvokteren Arnfinn Moland.

Artikler fra ABC-Nyheter. Les mer

Himmlers Norge - Nordmenn i det storgermanske prosjekt

av Terje Emberland og Matthew Kott

Les mer

Den engasjerte museumsvokteren

Arnfinn Moland.

Artikler fra ABC-Nyheter. Les mer

Ny bok!

Baard Borge og Lars Erik Vaale: Grunnlovens største prøve: Rettsoppgjøret etter 1945.

Spartacus forlag. Presenteres mandag 3.12. kl.19-21 på Juridisk bibliotek Universitetet i Oslo, Karl Johans gate 47, Mer info

I Harstad lørdag 8.12  kl.12-14 Norges Arktiske Universitet Harstad    Mer info:

Universitetet i Tromsø 10.12  kl.  14.15-16. Mer info:

Litteraturhuset i Trondheim 24.1.2019  kl.19 Trondheim folkebibliotek Mer

info.:

Generel info.: