|
49.
Vennetreff 28.
april 2012
Dagen før Vennetreffet 28.4. ble det meldt
sykdomsforfall fra foredragsholderen. Vi hadde likevel et interessant
møte ute i solen. Et tema var solkorset/Olavskorset inspirert av Morten Borgersens bok. Et annet var Baard Borges doktordisputas. I anledning av
at Geir Ove Kvalheim står for retten mistenkt for forfalskninger og
bedragerier, gjennomgikk Rolv Olsen det manuskriptet om
”Rettsoppgjøret hevn, jus eller politikk” som Kvalheim
laget i samarbeid med Knut Baardseth. Rolv Olsen var selv til stede da
Kvalheim presenterte manuskriptet, og flere
frontkjempere tegnet seg for 100 000 i støtte hver i håp
om at dette skulle bli et fjernsynsprogram på NRK.
Rolv Olsen ble enstemmig bekreftet i sitt verv som
kontaktperson.
48
Vennetreff 14. januar 2012
Vårt
tradisjonelle JULEVENNETREFF var lørdag 14.1.2012 i Skien. Det var
fullt hus. Karoline Grindaker fortalte om dokumentarfilmen "SJU
KAMMERS-Frontsøstrene" sammen med Hilde K. Kjøs.
Den fikk positiv omtale på filmfestivalen i Haugesund og i ”Mørkets
opplevelser” på NRK 2. Filmen ble vist på NRK som
”Fakta på lørdag” 8.10.2011. Da skulle
følgende tekst ha kommet i forkant av filmen. Hun var lei for at den
var dessverre uleselig: ”Under andre verdenskrig reiste 450 norske
kvinner ut til krigssonene med Røde Kors merket på
armen. Mange av disse jentene var bare atten år. Disse kvinnene
blir kalt Frontsøstrene.
Etter
krigen ble Frontsøstrene utsatt for et av de strengeste
krigsoppgjørene i Europa. Sammen med 50 000 andre nordmenn ble de
dømt for landssvik. Dette til tross for protester fra blant annet
det Internasjonale Røde Kors. Frontsøstrene ble satt i
fengsel, fikk straffer i form av bøter og inndragelse av
lønn, og ble fradømt borgerrettigheter. De fleste opplevde
offentlig fordømmelse.
Kvinnene
i dokumentarfilmen SJU KAMMERS reiste ut med et ønske om å
hjelpe - et valg som skulle føre til at de ble assosiert med noen av
de mest grusomme handlingene i det tjuende århundret. Vi møter
seks kvinner som mot slutten av livet, endelig tør å fortelle
sin historie. I en nær og vár
skildring snakker frontsøstrene for første gang.”
Karoline Grindaker fortalte
godt om sitt engasjement for frontsøstrene. Det ble livlig samtale,
og filmen fikk både positiv og negativ kritikk av
frontsøsterbarn og andre.
47
Vennetreff 17.september 2011
Vennetreff feiret 15-års jubileum
lørdag 17.9. i Oslo.
Vi hadde en skikkelig fest, med et
flott langbord, dekket til 20. Bordet var dekket med sølvkandelabre,
blomsteroppsatser og elegant dekketøy, glass og bestikk. Biff
Stroganoff gikk ned på høykant. Vi rakk å fornye gamle bekjentskap.
Noen var også nye i fellesskapet
vårt. Blant dem var Karin
Margaret Woll. Hun er NS-barn, født i 1934, og
var foreldreløs fra hun var 11 til hun var 14 år. Faren kom
hjem i 1950. Representanter for myndighetene tok fra henne mat og penger,
men ved å rømme da de truet med å sende henne på
barnehjem, klarte hun å redde huset. Hun har beskrevet og dokumentert
sin historie med for det meste sensurerte brev i boken ”Det gamle
loftet”. Likevel mente hun at hun hadde vært heldig etter at
hun hadde hørt historien til andre som var der.
Heinz-Georg Windingstad holdt en inspirert tale for dagen.
46
Vennetreff. Referat fra møte i mai 2011
Les referatet
45.
Vennetreff. Referat fra
Julevennetreff 8.1.2011:
Vi hadde
et stemningsfullt og hyggelig møte med Ingerid Hagen som fortalte om
sin bok "Oppgjørets time" og reaksjonene på
den.
Hva overrasket meg i mitt arbeid
med krigs/okkupasjonshistorien? Hvordan var reaksjonene på boken
«Oppgjørets time?»
Ingerid
Hagen hadde i utgangspunktet den vanlige oppfatningen om tiden 1940-45 i
Norge og om etterkrigsoppgjøret.
Så
skrev hun Norsk Hydros krigshistorie som
hovedfagsoppgave. Da hun oppdaget at Norsk Hydro frivillig samarbeidet med
okkupasjonsmakten og IG Farben allerede mens kampene foregikk i Norge i
1940, ikke minst om det senere krigsviktige prosjektet «Nordisk
Lettmetall», oppdaget hun at ikke alt var slik hun hadde trodd. Hydro
inngikk allerede sommeren 1940 kontrakter med tyskerne som skulle gjelde 10
år frem i tid. Hydro ga også et bidrag til Nasjonal Samling
på kr.25 000 høsten 1940.
Helt frem til 1942 sendte Hydro sine arbeidere, teknikere
og ingeniører på månedslange studieturer til Tyskland
for å studere lettmetallanleggene ved IG Farbens fabrikker i
Bitterfeld og Aken. Senere tok Norsk Hydro i bruk krigsfanger som
arbeidskraft.
Så laget hun filmen om Lingemannen, offiseren og
historikeren Svein Blindheim. Han hadde stor respekt for sin overordnede,
Milorg-sjefen i Oslo major O. H. Langeland, og mente i likhet med ham at
Nygaardsvoldregjeringen burde vært stilt for riksrett. Ingerid Hagen
fikk også høre om Martha Steinsvik som hadde utgitt boken
”Frimodige ytringer” i 1946. I boken avslørte hun at det
hadde foregått overgrep og mishandling av landssvikfanger etter
frigjøringen. I utgangspunktet var Hagen skeptisk til Steinsvik, men
så fant hun et stort materiale i Riksarkivet etter granskningen av
boken hennes og som ingen hadde undersøkt før. Hun fant
også et brev fengselsoverlege Jon Leikvam hadde sendt Stortingets
justiskomité om at landssvikfanger bl.a. ble utsatt for pinlige
forhør.
I papirene i Riksarkivet ble det i stor grad bekreftet at
det hadde foregått utstrakt mishandling og overgrep mot landssvikfanger.
De skyldige fikk om i det hele tatt, små og betingede straffer.
Etterkrigsoppgjøret ble planlagt i eksil.
Landssvikanordningen var særlig kontroversiell i eksilmiljøet.
Eksilmyndighetene visste at 30-40 000 kom til å bli straffeforfulgt.
Og Norge hadde 2000 fengselsplasser i 1945.
Landsvikanordningens fedre var Jens Christian Hauge, Erik
Solem og Sven Arntzen. Ingen av
dem var eksperter i strafferett og kriminalomsorg. Jon Skeie, som var
professor i strafferett advarte og sa at Landsvikanordningen var
Grunnlovsstridig, straffelovene gitt i 1902 var gode nok, men ham ville
ingen høre på i 1945. Resultatet ble at Norge fikk
vest-Europas største krigsoppgjør. Oppgjøret var
svært omstridt, ikke minst blant jurister etter krigen.
Ca. 30 000 ble arrestert i løpet av 2
måneder. Mens de store krigsprofitørene gikk fri ble
nærmere 30 000 straffet utelukkende for sitt medlemskap i Nasjonal
Samling. De færreste av disse fikk saken sin for retten. 386
NSUF-medlemmer i alderen 14-18 år og 8 under 14 fikk
påtaleunnlatelse, men ble stående i strafferegisteret. NSUF var
en barneorganisasjon og upolitisk, nærmest en slags speiderbevegelse.
Ingerid Hagen syntes presentasjonen av boken
«Oppgjørets time» var gått bra. Men det var
svært få historikere som hadde vært villige til å
kommentere boken, selv om de ble oppfordret til det av VG!
44.Vennetreff. Forsoningskonferanse i
Kristiansand 11.9.2010
43.Vennetreff i Oslo 08.05.2010
Vi møttes i Oslo i hjemmet
til en av oss. Det var deilig sol ute i hagen. Inger Cecilie Stridsklev var
den av de tre kontaktpersonene som enstemmig i følge statuttene ble
bekreftet i vervet for de neste tre år.
Nina Kroglund refererte fra sin undersøkelse
om hvilke motiver medlemmer av Nasjonal Samling, frontkjempere og
frontsøstre hadde for å melde seg.
42.Vennetreff
i Skien 09.01.2010
Forrige
møte var julemøtet 9.1.2010. Frank M. Rossavik skrev boken
”Det niende barnet - NS-ordførerens jødiske
sønn”. Edgar Brichta født i 1930 kom til Norge fra
Slovakia med Nansenhjelpen i 1939. Pleiefaren ble medlem av Nasjonal
Samling og ordfører i Laksevåg.
Etter krigen reiste Edgar tilbake
til Slovakia i forgjeves leting etter sine foreldre og søster. Da
han derpå hadde behov for noen til å ta imot ham og garantere
for ham i Norge, svarte de han hadde hatt kontakt med i Nansenhjelpen nei
til å sørge for at han fikk ny innreisetillatelse i Norge.
Bare NS-familien ønsket ham velkommen hjem. Han slapp ut 14 dager
før jernteppet lukket seg.
Forsoningskonferansen
i Kristiansand var like ensidig som i den i Narvik i 2002. Alle 18
foredragsholdere forsvarte forskjellige nyanser av den ene, tillatte
oppfatningen. Den minst ensidige av dem, var den eneste virkelige
krigshelten som var der: Svein Blindheim. Det var mulighet for til sammen
10-15 2-3 minutters kommentarer til innleggene, aldri mer enn 3 for hvert
innlegg.
Det var ikke lagt til
rette for en dialog som skulle ta igjen for 70 års manglende
kommunikasjon. Etter innlegget til Inger Cecilie Stridsklev var det
applaus, kanskje fordi folk ikke oppfattet det som ble sagt.
Morris Farhi syntes
likevel å ha oppfattet det. Han traff i sitt foredrag godt
beskrivelsen av den offisielle historien fremstilt av Skodvin. Og etter en
Sannhetskommisjon som i Sør-Afrika der alle parter kom til orde, og
selv en helt som Winnie Mandela kunne straffes, ville det kanskje
vært mulig med forsoning og glemsel i Norge også.
40. Vennetreff var i
Oslo 9.5.2009. Foredragsholder var Christian Schlüter. Han er klinisk
psykolog, og har vært med å skrive boken Selvets mysterier, der
personene i Hamsuns Mysterier blir analysert. Han er leder for
Hamsunselskapet i Oslo og opplevde reaksjonene da han ville ha døpt
Plata om til Knut Hamsuns plass. Den 8.12.08 holdt han foredraget
Psykologiske (gruppe-)prosesser og samfunnsmessige utfordringer i
ettertidens møte med Knut Hamsun i seminaret Den kompliserte arven
på Litteraturhuset om Geirr Tveitt og Knut Hamsun.
Hans tema var Arven
etter Hamsun. Han spurte hvordan det kunne være så betent
å ville hedre Hamsun. Han har forsøkt å forklare hvordan
de samme holdningene har holdt seg i over 60 år.
Så avholdt vi
ny rettssak. Christian Schlüter var samvittighetsfull, men ikke
entusiastisk i rollen som aktor. Knut Hamsun leste sin tale fra
Herredsretten i Grimstad, og han ble forsvart av en av oss. Det var et
forsvarsvitne. Hamsun ble frikjent.
Det 13. tradisjonelle
julevennetreff og 39. Vennetreff
Foredragsholder: Jørn Liebezeit. Tema: Er forsoning mulig?
Jørn Liebezeit
er både NS-barn og krigsbarn, sønn av en tysk soldat og en
norsk frontsøster. Han er utdannet Sivilingeniør, men har
etter hvert utdannet seg til familieterapeut. Han mener at Veilederens
oppgave er å hjelpe klienten med å finne sine egne individuelle
svar. Gjennom studier i mange forskjellige land har han tilegnet seg en flerkulturell,
tverrfaglig og helhetlig forståelse av menneskers liv. Han er opptatt
av en empatisk/medfølende holdning. både til oss selv,
hverandre og til våre omgivelser.
Vi
så utstillingen, som var like ensidig som Quislingutstillingen i
Skien. Claudia Lenz fortalte fra den undersøkelsen hun har deltatt i
om hvordan historien om 2. Verdenskrig blir fortalt gjennom 3 generasjoner
i flere land i Europa. Som vanlig ble det for lite tid til samtale. I boken
om undersøkelsen (Der
Krieg der Erinnerung) står det om dronningen av Holland
at hun ikke ble heltinne av å dra til England da hennes land var
hærtatt, men at det ble oppfattet som om hun hadde latt folket i
stikken. I det tidligere Jugoslavia ble ikke partisanene lenger ansett som
helter, men som brutale kriminelle på grunn av hva de gjorde mot
sivilbefolkningen. I Norge understreket besteforeldre med NS-bakgrunn sitt
positive forhold til jøder, mens besteforeldre som ikke var NS,
påsto at de overhodet ikke hadde noe forhold til jøder.
Foredraget
til Claudia Lenz, i anledning dette møte :
http://www.nb.no/content/download/4197/28043/version/1/file/090226_Lenz.pdf
Foredragsholder
var Arvid Bryne. Han ga i 2007 ut boken Vi
sloss for Norge, med intervjuer av frontkjemper Bjørn
Østring og Lingemann Svein Blindheim. Vi hadde gleden av å
besøke Svein Blindheim i mai 2006. Som mange andre virkelig gode nordmenn
er han blitt dømt for å ha sagt sannheten.Boken ble heftig
debattert. En del har fortsatt problemer med å tåle at
mennesker som er dømt for sine meninger skal få komme
usensurert til orde i Norge. Arvid Bryne var forskrekket over reaksjonen,
og over mangelen på vilje til dialog og forsoning i det norske
samfunnet.
36.
Vennetreff og 12 Julevennetreff, Skien 12.1.08
Vi
fikk besøk av museumspedagog Hilde Fiskum. Hun fikk ansvaret for
Quislingutstillingen etter at den tidligere museumsdirektøren som
hadde idéen til utstillingen flyttet. Quislingutstillingen i Skien
åpnet i mai 2007. Den sto også sommeren 2008 og var godt
besøkt. Utstillingen var planlagt siden 1999. De opprinnelige
planene om likeverdig å vise både Quislings tilhengeres og
motstanderes oppfatning av ham vakte store protester. Det endte med at
utstillingen tilfredsstilte bare den ene part, slike som leder av
Hjemmefrontmuséet Arnfinn Moland og Gunnar Sønsteby, som
begge er imot en forsoning som boken Vi
sloss for Norge beskriver.
Møte
15. september 2007 foregikk på biblioteket i Hamar. Der
møtte vi Trond Tendø Jacobsen, sønn til lyrikeren Rolf
Jacobsen. Han trodde han kjente sin far, helt til han etter farens
død fant en brevsamling, mest med farens, men også med morens
brev fra krigs- okkupasjons- og etterkrigstid. Først da forsto han
hvor vanskelig særlig etterkrigstiden hadde vært for
foreldrene. Faren kalte tiden 1945-62 for ”pakistanertiden”;
han følte seg som fremmedarbeider i eget land. Det som berget
foreldrene gjennom denne tiden, var kjærligheten til hverandre, og
for farens del å finne et hjem i den katolske kirken. Trond
Tendø Jacobsen leste gripende avsnitt fra sin bok ”Kjente jeg
deg”, som inneholder disse brevene, dagboknotater fra faren og
enkelte dikt. Den forteller også om Tronds, sønnens, egne
erfaringer og refleksjoner.
34. Vennetreff.
Bærum 12.05.2007
Møte
12. mai 2007 foregikk hjemme hos Svein Blindheim, som villig fortalte om 90
års erfaringer i fred og krig, også som dissident i
etterkrigs-Norge. Se referat: Her.
Vår
gjest var forfatteren Turid Nystøl Rian, som fortalte om sin bok
«Far elsker Fedrelandet». Se omtale av boken.
Ikke noe
formelt Vennetreff, men vår deltakelse i konferansen
«Frigjøring og forsoning etter krig og flukt». Se
referat fra konferansen.
For
første gang ble det arrangert et Vennetreff nordenfjells. Emnet var
forholdet mellom den norske kirke og NS-barn. Møtet kan betraktes
som en oppfølger av møtet 30. september 2000 i Oslo, der
Nidaros-biskopen Finn Wagle var vår gjest. Denne gangen var kirkens
representant Knut Kittelsaa, Sokneprest i Bakklandet menighet i Trondheim.
Samtalen og meningsutvekslingen ble interessant, ikke minst fordi det blant
våre vennetreffere var stor sakkyndighet , internasjonal orientering og
kjennskap til andre kirkesamfunn. Kittelsaa har skrevet en rapport til
biskopen, som blir kommentert av Dordi Skuggevik Tande og Inger Cecilie
Stridsklev
Heinz
Georg Windingstad kåserte på sin vanlige levende og inspirerte
måte om begivenhetene omkring 8. mai 1945.
Vår
gjest var Liv Mørland. Hun har tidligere vært ansatt ved
Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, og var med og arrangerte konferansen om
«Krigens barn» 8. og 9. mai 2003. I den senere tiden har hun
drevet med «samtalegrupper» der deltakerne bærer på
vonde opplevelser, etter krig eller flukt. Resultatet er bl.a. hennes bok
«Skal vi snakke om det» (Hertervig Forlag 2005). En kort omtale
av boken.
Vår gjest 17. september, Jørn Liebezeit, er
en forholdsvis ung mann, men er likevel sønn av en tysk
okkupasjonssoldat og en norsk frontsøster. Han er utdannet
ingeniør, men skiftet til psykologi, og driver nå med «familieterapi»
utviklet av den tyske filosof og terapeut Bert Hellinger (f. 1925).
Fra Tyskland er kjent en
spesiell «generasjonskløft». Den eldre generasjonen
opplevde krigen, ved fronten eller i byer som ble bombet i stykker,
etterpå voldtekter, plyndring, sult og savn, og så til slutt
den travle perioden med gjenoppbygging. Den generasjonen som er født
etter krigen, de såkalte 68-erne, har fått en korrekt
oppdragelse i skolene og er proppet full med konsentrasjonsleirer,
jødeforfølgelser og lignende, ting som lå fjernt fra
hverdagen til de fleste tyskere. – Problemstillingen er velkjent for
mange i Vennetreff. En retning mener at vi bør velge minste
motstands vei og akseptere «68-versjonen» av historien. Andre
mener at hvis vi underkaster oss statsmaktenes historieskrivning og propaganda,
skapes det bare nye traumer. En representant for denne retningen er Roar
Henriksen, som på møtet lanserte sin nye bok Brennpunkt egroN.
På
denne historiske dato var det en av våre egne som kåserte:
Heinz Georg Windingstad. Emnet var norsk nøytralitetspolitikk fra
1905 og framover. Klikk her for et kort referat .
NS-barnet
Ivar Westerbotn, som er bosatt på Gran Canaria, har laget flere
hjemmevideoer, der han dels forteller om sin familie, dels gjør rede
for historiske forhold. Noe av dette ble vist under julemøtet.
Vår
gjest denne gangen var forfatteren Gerd Brantenberg, som fortalte og leste
fra sin bok «Landssvikersken. Kvinne mellom to land». En av
deltakerne har skrevet ned sine inntrykk.
24. vennetreff. Oslo
08.05. 2004
Vår
gjest var Per Kleppe, tidligere Arbeiderpartipolitiker og statsråd.
Han har nettopp gitt ut sin selvbiografi «Kleppepakke», der han
bl.a. forteller om hvordan hans familie ble rammet av krigen og av
landssvikoppgjøret etterpå. Begge hans foreldre ble straffet,
og hans eneste bror falt på Østfronten. Faren hørte
forresten til den lille, eksklusive gruppen som ble fengslet både av
tyskerne og hjemmefronten. Interesserte kan lese mer om dette i den
første delen av boken.
Flere nye
ansikter. Vår gjest var forfatteren Anders Bye, som fortalte og leste
fra sin bok «Ute». Noen betrakninger her.
Annonsert
foredragsholder Hans Joachim Schilde satt fast i Burma pga politiske
forhold, og hadde lovlig forfall. I stedet ble det frie diskusjoner, med
utgangspunkt i konferansen i Kristiansand 8. og 9. mai. Det var også
stor interesse for Terje Emberlands bok med tittelen «Religion og
rase», som belyser 1920- og 1930-årene fra en uvant vinkel.
Historieinteressen blant Vennetrefferne er levende og lar seg ikke stanse.
8. og 9
mai arrangerte Stiftelsen Arkivet en konferanse med tittelen: «Det
kunne ha vært meg … Krigens barn – merkelapper, identitet
og muligheter.» Den hadde stor oppslutning, særlig fra
såkalte «tyskerunger», men også fra NS-barn og barn
fra nyere konfliktområder. En deltaker har skrevet ned sine inntrykk.
Klikk her.
Etter at den offisielle
konferansen var avsluttet, holdt Vennetreff et eget møte, der Johnny
Haugen fra Evje orienterte om sin undersøkelse om NS-folk og
motstandsfolk i Agderfylkene. Det ble en livlig diskusjon, eller rettere
sagt samtale, både om Haugens arbeide og om emner som var
berørt på konferansen.
Annonsert
gjest Hans Joachim Schilde fikk forfall i siste øyeblikk. I egne
rekker har Vennetreff kompetente folk med mange opplevelser som det er verd
å berette om. Denne gangen ble det Roar Henriksen, gift med et
NS-barn, som trådte til og kåserte om liv og levnet i
Langesund. Han har bl.a, skrevet boken «Onde dager. Rapport uten
trynetillegg» (Falckenberg Forlag AS, 1993) med et senere tillegg
«Stigma». En sak vel verd et studium for de av oss som er
samfunnsinteresserte og vil ha innsikt i hvordan samspillet mellom
skattemyndigheter, trygdeetat, kommunale vesen, naboer etc. kan virke når
alt skjærer seg. Henriksen mente at det var hustruens NS-bakgrunn som
lå bak trakasseringen av hans familie, selv om saken er sammensatt
med en rekke medvirkende faktorer.
Baard H.
Borge var vår gjest, og fortalte om arbeidet med boken «De
kalte oss naziyngel». Vi har dessverre ikke noe referat, men en av
deltakerene har skrevet ned noen av sine inntrykk. Klikk her
Anton
Smith-Meyer hadde anledning til å komme denne gangen, og holdt et
inspirerende kåseri. Les et kort referat fra møtet .
En 20-åring som
kom seg over til England i 1941 langs en lang og kronglete vei.
Marineoffiser i Murmanskfart, senere karriere i norsk offentlig tjeneste.
Far som ble medlem av NS og dømt etter krigen. Denne person vil
fortelle om sine opplevelser og erfaringer på julemøtet.
Når man er over 80
år, kan man ha gode grunner for å melde forfall. Annonsert
kåsør kom ikke, men det ble likevel et vellykket, uformelt
møte i hyggelige omgivelser.
Fellesmøte
med representanter for Romanifolkets Landsforening og Krigsbarnforeningen
Lebensborn. Leif Bodin Larsen kåserte om om skjebnen til de 1800 til
30 000 taterne i Norge, og han hadde også sørget for litt
«tatermusikk». Les et kort referat fra møtet .
Brennpunkt-reporter
Ole Jan Larsen fortalte om hva han lærte av å lage programmet
om NS-barn, sendt på NRK 31. oktober 2000. Les et kort referat fra
møtet.
13 01
2001
Bjørg
Jacobsson innledet til samtale om hva vi har lært av å
være NS-barn. Les foredraget i litt forkortet versjon.
På bots- og bededag
i Nidaros i 1999 var følgende med i kirkebønnen:
Vi ber for dem som er
rammet av fortielse og fordømmelse. Vi ber for alle dem som etter
krigen er blitt utstøtt av kirke og samfunn. Idag legger vi fram for
deg vår unnfallenhet og våre svik overfor
«tyskerbarna» og barna til NS-folk.
Etter denne
kirkebønnen tok vi kontakt med Biskop i Nidaros Finn Wagle. Senere
ba hele bispekollegiet oss om tilgivelse.
Biskop Wagle fikk den
dialog han ønsket med oss, og fikk høre om en del NS-barns
erfaringer med Kirken. Han har også lovet å
imøtegå oss hvis han er uenig med noen av oss. Gjør han
det, vil kanskje den dialogen som ble brutt før biskopen ble
født i 1941 kunne gjenopptas?
Foredragsholderen var
Bjørn Westlie, journalist i «Dagens Næringsliv».
Det var han som tok opp jødebosaken. Han har både skrevet bok
om rasehygiene/genehygiene og «Maktens ansikt» om Jens
Christian Hauge. Han har også skrevet om taterne.
Bjørn Westlies
tema var:
Å leve med
fedrenes synder, og å bære skammen uten bitterhet.
Foredragsholderen var
Rolv Olsen som spurte:
Rettsoppgjøret;
var det rettferdig?
Da så vi «Skammen»
av Bergljot Hobæk Haff iscenesatt av Morten Borgersen på
Nationaltheateret.
«Skammen»
handler om NS-barnet Idun fra hun er 7 år til hun var over 60
år. Hovedrolleinnehaveren Anne Krigsvoll som bar hele stykket fikk
Heddaprisen for årets beste kvinnelige skuespillerprestasjon. Det
fortjente hun!
Foredragsholderen var
Morten Borgersen.
Det var han som satte opp
«Skammen» av Bergljot Hobæk Haff på
Nasjonalteatret.
Han fortalte hvilke
tanker han hadde gjort seg om boken, og bakgrunnen for at han satte opp
dette stykket som gikk for fulle hus i over et år.
Foredragsholderen
var Margrethe Yri. Hun fortalte om Rigstula. Det er kanskje Norges eldste
fortelling. Den gir en forklaring på hvorfor det er forskjell
på folk.
Førstelektor
Baard H. Borge fra Høgskolen i Harstad orienterte om sin
undersøkelse som skal omfatte barna til dem som ble straffet etter
2. Verdenskrig i Norge, Danmark og Holland. Vi samarbeider med ham om
å sende ut spørreskjemaer. Se hans artikkel «Naziyngel
på nasjonaldagen».
Da den bebudede
foredragsholderen meldte forfall, ble temaet for møtet 21.3.98 i
Asker Inger Cecilie Stridsklevs bok «M/S Theklas himmelferd».
Den handler om bakgrunnen for den hittil eneste gudstjeneste i Norge med
både protestantisk, katolsk og jødisk prest 1.9.1995. Det var
50 år etter en ulykke der en tysk elvelekter gikk i luften utenfor
Florø med et sivilt tysk skipsmannskap på 6, tolv nordmenn,
derav 10 varetektsfanger, og en engelsk underoffiser som var jøde.
Hun fortalte særlig, og mer enn det som står i boken, om to
søskenpar. Det ene søskenparet tok feil sammen med sine
omgivelser da de trodde de var NS-barn. Det andre søskenparet,
på to og fire år var NS-barn. Alle fire opplevde ikke bare
å miste sin far i ulykken, de ble også fratatt retten til
å minnes ham.
Bortsett fra de to
dødsannonsene satt inn av de pårørende til de to fra
Bergen, var denne ulykken aldri nevnt i Bergens Tidende før
31.7.1998.
Se omtale om boken på http://www.snohetta.no/Forfattarar/Inger_Cecile.htm
Jarl Eik
fortalte om sin nettopp fullførte hovedfagsoppgave som heter:
«Hva skjedde med krigstapernes barn». Han vektla
vanskelighetene NS-barn har hatt i skolen, og hvilke ønsker NS-barn
har for fremtiden.
Tema var:
Hvilken glede og
nytte kan NS-barn ha av hverandre?
Temaet var:
NS-BARN OG HISTORIEN
OM JØDEUTRYDDELSEN
Temaet var inspirert av
konferansen i Berlin 26. og 27.1.1997, der 450 representanter for
2.generasjon fra mange sider etter andre verdenskrig møttes.
Konferansen skulle
diskutere kommunikasjonen om historien oss imellom og til generasjonene
før og etter oss. Særlig i fokus var drapene på
jødene.
Vi tok opp hvordan det
har virket på oss å bli holdt ansvarlig på massemord
på jøder som stort sett foregikk før vi ble
født. Nikolai Jevanord og Inger Cecilie Stridsklev orienterte og
innledet til samtale om temaet. Se Stridsklevs innlegg her.
Grunnet
ville protester på møtet i Arendal mot ikke å
møtes igjen før om etter halvt år, tok vi opp igjen
tradisjonen med julefest for NS-barn i Skien. Dette var kun et hyggelig
juleselskap uten noe foredrag.
Den som kanskje var den
første til å fortelle om sin bakgrunn som NS-barn i en bok,
var Aasmund Haugen i boken «Oss menneskeforaktere imellom» i
1977. Han innledet til samtale om emnet:
NS-barn, vi
hjemløse som måtte velge mellom samfunnet og våre
foreldre.
Vi var som vanlig flere enn 10.
|