Inger Cecilie Stridsklev ble gjenvalgt som kontaktperson etter statuttene. Foredragsholder var Nina Drolsum Kroglund, som har gitt ut boken ”Hagelin, Quislings høyre hånd”. Hun understreket til å begynne med at uten Hagelin med hans gode forbindelser til sentrale personer i Hitler-Tyskland som Raeder og Rosenberg var det tvilsomt om Quisling hadde møtt eller fått noen støtte av Hitler. Hagelin, som kom hjem til Norge i desember 1939 etter 40 år i Tyskland, utnyttet sine kontaktskapende evner også i Norge og hadde kontakt både med sosialminister Støstad og handelsminister Trygve Lie. Hagelin oppfattet ikke at regjeringen Nygaardsvold var nøytral i verdenskrigen som var brutt ut, men mer på alliert side. Hagelin informerte marineminister Raeder om forestående britisk invasjon i Norge både 15. og 28.3. 1940. Etter begge møtene satte Hitler fart i planene om invasjon i Norge, den 28.3. ble invasjonsdatoen satt til 9.4. Kanskje var Hagelins opplysninger avgjørende for at tyskerne vant kappløpet om Norge.
Siden Quisling var dårlig i tysk, opptrådte Hagelin som hans tolk i møtene med Rosenberg, Raeder og Hitler. Det kan hende Hagelin vel så mye fremførte egne tanker som Quislings.
Sommeren 1940 sendte Terboven Quisling til Tyskland. Terboven ville at Jonas Lie skulle lede Nasjonal Samling i mellomtiden. Men den plassen tok Hagelin. Også medlemmer av Nasjonal Samling var skeptiske til Hagelin. De kjente ham ikke. Hagelin hadde oppsøkt Quisling i 1936 og hadde da meldt seg inn i Nasjonal Samling. Fra før var han medlem av NSDAP i Tyskland. I september 1940 ble Hagelin utnevnt av Terboven til Innenriksminister. Hagelin fortsatte som Innenriksminister i Quislings Nasjonale Regjering fra 1.2.1942, sammen med sin svoger, minister Irgens som var gift med hans søster. Hagelins forhold til Terboven og tyskerne ble stadig verre. Så lenge det ikke var inngått noen fredsavtale og tyskerne fortsatt sto i landet oppfattet han dem som fiender. Blant annet fikk Hagelin hindret at nordmenn ble utskrevet til arbeid i Tyskland. Han syntes ikke Quisling var bestemt nok overfor Terboven, og forholdet til Quisling ble dårligere. Hagelin ble avsatt høsten 1944 fordi han nektet å bistå tyskerne ved evakueringen av Finnmark.
Etter krigen ble han dømt til døden. Grunnen var ikke minst ansvaret han ble pålagt for jødenes skjebne. Selv mente han at det ville gått verre med jødene om ikke han hadde vært der. Han mente at han hadde utvirket at Quisling fikk løslatt de jødiske menn som var over 65 år som ble arrestert i oktober 1942. Han hadde gitt mange erklæringer på at folk av jødisk herkomst var ariere, og hadde forhindret at halv- og kvartjøder ble arrestert. Han var selv kvartjøde, med jødisk morfar.
I diskusjonen ble det spurt om en grunn til at han måtte henrettes var at han hadde avslørt regjeringen Nygaardsvolds manglende nøytralitet vinteren/våren 1940. Det ble også spurt om ikke også den norskgifte Hans Wilhelm Scheidt ga tyskerne opplysninger som førte til invasjonen.
IC