Referat fra vennetreff nr 82 avholdt 22. april 2023.
Inger Cecilie Stridsklev ble gjenvalgt som kontaktperson etter statuttene.
Forhistorien til dette spesielle møtet er: I 2018, i forbindelse med at Statsminister Erna Solberg kom med unnskyldningen til krigsbrudene, lovet statsministeren at det skulle forskes mer om NS-barna. Etter at kontaktpersonene i Vennetreff for NS-barn hadde minnet om dette, ble denne forskningen endelig satt i gang i 2021. Rapporten er skrevet av Lars-Erik Vaale. Professor Baard Herman Borge var konsulent. Borge er den eneste med doktorgrad om NS-barn. Rapporten ble ferdig høsten 2022, med enkelte endringer 16.2.2023. 17. mars kontaktet Borge meg, og skjønte ikke at det tok så lang tid å offentliggjøre rapporten. Det var ennå ikke skjedd, og før det kunne han ikke snakke om den. Så purret vi departementet igjen, siste gang en uke før møtet. Tirsdag ettermiddag var rapporten klarert.
Rapporten heter MYNDIGHETENE OG NS-BARNENE I NORGE ETTER 1945 og er tilgjengelig på regjeringen sine nettsider.
Mange grupper har fått unnskyldninger fra regjeringen. Men det forutsetter at myndighetene har gjort noe galt. Rapporten har undersøkt handlinger til rettsvesenet, skolevesenet og sosialvesenet.
Borge understreket at det var nødvendig med kun akademisk, skriftlig bevis for hva myndighetspersoner hadde gjort. Aviskronikker og artikler ble lest. Primærkilder som intern korrespondanse i departementene, protokoller, brev og rapporter ble funnet, blant annet i en bortgjemt skuff i Kirke- og Undervisningsdepartementet om utvisning og eksamensnekt. I 1945-55 var det et straffehysteri. Hjemmefronten hadde hatt innflytelse på lovgivingen. Man fant ut hvordan man skulle plage NS-familier mest kreativt. I rapporten ble inkludert NS-barn født fra 1924, det vil si de som ennå ikke var myndige i 1945. De aller fleste i NSUF hadde NS-foreldre. Men at foreldrene hadde påvirket dem kunne de ikke si når de var for retten, for det ville øke foreldrenes straff. Å stille umyndige for retten for politiske forbrytelser er absurd. Det ble forutsatt at de hadde skjønt at de støttet fienden. Norges strafferettsekspert Jon Skeie tok avstand både fra Landssvikanordningen av 1944 og Rettergangsanordningen av 1945.
De som bare hadde vært medlemmer i NSUF fikk påtaleunnlatelse. Men deltakelse i kurs i modellflybygging og barneskirenn ga frihetsstraff. Dessuten gikk medlemskapet automatisk over til NS når man ble 18 år. Myndighetene brøt med prinsippet om resosialisering av unge lovbrytere.
Skolevesenet: Skolerådet ble satt til å forvalte straff. Det ble sendt ut to rundskriv om utvisning og eksamensnekt for NS-elever, også for realskoleeksamen. Det var straff uten lovhjemmel. Det var også store lokale forskjeller.
Sosialvesenet ble involvert fordi mange familier mistet sin forsørger. Mange ble kastet ut av boliger, selv om dom av 3.12.1945 sa at NS-medlemsskap alene ikke var nok til å bli kastet ut av leiligheten. Man la opp til ghettoer.
Det ble en livlig samtale etterpå. Borge forklarte at det ikke var mulig å finne ut hvor mange mindreårige som var satt inn i 1945, men det ble opplyst at også 13-åringer ble satt inn.
Det ble etterlyst undersøkelser om virkningen av «Lov om det kongelige Frederiks Universitet (den gang Norges eneste universitet) av 9.10.1905 §40: «Taber nogen Studerende som Følge af endelig Straffedom de statsborgerlige Rettigheder, bliver han at relegere for den Tid, for hvilken han er frakjendt disse.» Også omtale av inndragningen av polisene til fordel for barn av falne frontkjempere ble etterlyst. ICS
NS-barn kunne også bli alene igjen etter at foreldrene ble arrestert. Et eksempel er enebarnet Karin Margareth Woll født 4.2.1934. Hun har beskrevet sine erfaringer i boken «Det gamle loftet, Dokumentar 1890-1998.»
ICS