Rolv Olsen ble gjenvalgt som kontaktperson etter statuttene.
Knapt noen vet mer om Den Norske Legion enn Leif Runar Forsth. Han leste fra legionærers dagbøker, og hadde med bilder og utmerkelser fra sin far, og sabel, kårde og uniformshatt fra farfaren, som var offiser. Farfaren hadde som mange andre skrevet under offisersoppropet til støtte for opprettelsen av Legionen.
Leif Runar beskrev hvordan han var kommet til INO-kontoret, som var blitt tilgriset av glasskår og rødmaling. Han ble ønsket hjertelig velkommen, og fikk all hjelp han kunne ønske seg.
En del senere legionærer hadde vært med i Vinterkrigen. Mannerheim, Finnlands feltmarskalk, sa: «Jeg kaller dere til å følge meg i en hellig krig, våre falne soldater reiser seg fra sine graver.»
Wehrmacht var større enn Waffen-SS og sto over dem. Det var begrenset hvor mange tyskere W-SS kunne verve. SS-leder Himmler ønsket å få med «alle av nordisk blod.»
Nordmenns motiver var:
- Å hjelpe Finland.
- Å gjenreise det norske forsvaret, våpenæren, som var blitt tapt våren 1940. Med å vise nordmenns dyktighet i strid kunne de bekrefte at Norge troverdig kunne verge sin nøytralitet, slik at tyskerne ikke lenger behøvde være i Norge og friheten kunne gjenvinnes. Det så ut til at Tyskland vant. Norge kunne få mer betydning i det nye Europa.
- Kampen mot Sovjet.
«Den Norske Legion vil bli utdannet og innsatt som en enhet og i sluttet formasjon under utelukkende norsk ledelse og efter norske retningslinjer.»
Josef Terboven 30.06.1941
Terbovens løfter til Legionen ble i liten grad holdt. Den fikk ikke utelukkende norsk ledelse. De godtok etter hvert å få utdannelse i Tyskland. Det var krangel om uniformen. De var blitt lovet å komme til Finland. Det var bestilt båt, men Finskebukten frøs til, og Wehrmacht trengte og forlangte soldatene rundt Leningrad. Mange legionærer følte at de var kidnappet. Militært satte de seg i respekt. Mange var idrettsfolk. Tyskerne måtte understreke at ordre også gjaldt nordmennene! Men mange av de nye som kom, som var dårligere trent, falt. 180 falt.
Det var kaldt. Soldatene hadde støvler med spikere som ledet kulden, og bunkere som potetkjellere. Gravene var om våren fylt til livet av sølevann og fylt med lik. Av «forbrytelser» hendte det at de tok filtstøvlene fra falne russiske soldater. De delte maten sin med barn fra nabolaget. General Steiner sa at «Gjør vi overgrep, mister vi respekten for hverandre.»
Men noen tyske soldater skrøt av å ha drept jøder. Og vakter i konsentrasjons-leire hadde samme uniform. Men russernes overgrep var enorme! Da russerne befridde egne kvinnelige soldater, voldtok de dem også!
Adenauer og Kohl benektet at W-SS var forbrytersk, tross Nürnbergdommen. Reidar Skau, senere det året utnevnt til høyesterettsdommer, sa i Dagbladet 16.5.1945 at alle frontkjempere skulle henrettes. Det var ikke et rettsoppgjør. De anklagede fikk bare svare «ja» og «nei» på spørsmål. I følge kapitulasjons-avtalen i 1940 skulle norske soldater erstatte tyske ved russergrensen!
Skrevet av ICS
Forrige møte
På forrige møte fortalte Inger Cecilie Stridsklev om filmen «Quislings siste dager» og boken Kruttårnet. Se referat.
