Møte 12. mai 2007 foregikk hjemme hos Svein Blindheim, som villig fortalte om 90 års erfaringer i fred og krig, også som dissident i etterkrigs-Norge.
Referat fra Vennetreff 12. mai 2007
Av Inger Cecilie Stridsklev
Det ble fullt hus hjemme hos Svein Blindheim, som villig fortalte om 90 års erfaringer i fred og krig, også som dissident i etterkrigs-Norge. Han arbeidet første halvparten av livet som offiser, og den andre halvparten som lektor med hovedfag historie. Hovedfagsoppgaven handlet om frontkjempere, og kom ut som bok. Han er den eneste med både militær og historiefaglig utdannelse i Norge.
Han oppfattet allerede det at han ville kjempe mot tyskerne i 1940 som et uttrykk for at han handlet annerledes enn flertallet. Han hadde befalsskolen, og ventet hele vinteren 1940 forgjeves på å bli innkalt til kystvernet.
Norge hadde erklært seg nøytralt, men oppfylte ikke sine folkerettslige forpliktelser. Sør-Norge var tomt for egne soldater. De som var, hadde Fleischer i Kirkenes, dit det ennå ikke var vei. Allerede under Vinterkrigen i Finland hadde britene planlagt å gå i land i Narvik. På møte 28. mars1940 i London ble angrepet på Norge endelig planlagt. Det visste de selv i Sverige. Regjeringen Nygaardsvold ble også advart mot at det seilte tyske flåtestyrker mot Norge. England hadde krenket vår nøytralitet stadig vekk, uten at det ble reaksjoner, mens tyskernes overflyginger fikk atskillig sterkere reaksjon. Dette gjaldt ikke bare Altmarkaffæren. Før den norske regjeringen fikk mobilisert, hadde tyskerne tatt leire, våpen og uniformer.
Siden oppdaget Blindheim at mange av dem han kjempet sammen med i 1940 hadde valgt annerledes enn ham senere. Noen av dem var medlemmer av Nasjonal Samling allerede da. Mange ble frontkjempere siden. Den kanskje dyktigste soldaten under kampene i 1940 var den senere frontkjemperen Paul Jørgenvåg. Han ville ikke hatt problemer med å rekke noen av dem hånden. Annerledes ville det vært med O.C. Gundersen. Våren 1940 var han som rådmann i Trondheim med på å skaffe arbeidere til å lage flylemmer på Værnes, slik at tyskerne kunne bombe norske styrker nordpå. Etter at krigen var over i Norge, etter Norges totale kapitulasjon 10.6.1940, satt han i Sverige dit Svein Blindheim var kommet etter kampene ved Fossum bru. Han representerte London-regjeringen og sendte Blindheim og de andre soldatene hjem. Dette hadde vært forræderi hvis Norge fortsatt hadde vært i krig.
Etter krigen var O.C.Gundersen justisminister under det meste av etterkrigsoppgjøret.
Svein Blindheim gjorde sitt beste for å fortsette krigen for Norge. Boken og filmen «Den lange reisen», forteller hvordan han reiste halve jorden rundt, og kom inn i det som etter krigen ble kalt Kompani Linge. Det var ikke lov å gjøre noen væpnet motstand mot tyskerne. Slaget på Haglebu i april 1945 var mot ordrene. Etter krigen måtte alle ha «de rette meningene». Ingen ting måtte trekkes i tvil. Blindheim hadde vært til stede under rettssaken mot Vidkun Quisling. Han var forferdet over at tiltalte stadig ble klubbet ned når han forsøkte å si noe, og over at han ikke fikk føre de forsvarsvitner han ønsket. Dessuten var jo dødsstraff i fredstid avskaffet.
Etter krigen var Blindheim med på å bygge opp «stay behind».
Han var med å stifte Lingeklubben og var mangeårig formann. Men etter at han hadde gjengitt det som var offentlig kjent, at nordmenn hadde lært opp finner til å spionere i Sovjet, og i alle fall en av dem var drept, ble han dømt for å ha sagt videre det andre hadde sagt før. Avisen betalte boten på kr.10 000, og fengselsstraffen på 60 dager var betinget. Han var også imot atomvåpen, og visste av egen erfaring at det ble «øvet» i strategi med atomvåpen i Norge, om det offisielt ble aldri så mye benektet.
Han skrev også noen kritiske artikler om krigen i Norge. Slikt var ikke gunstig for militær karriere. Han studerte mens han underviste, og tok filologisk embetseksamen. Han var offiser i 20 år, og underviste like lenge, til han ble 70 år. Et av NS-barna som var der, hilste fra sønnen sin til hans gamle lærer. Sønnen hadde fortalt at Svein Blindheim var den beste læreren han hadde hatt!
I høst fylte Blindheim 90 år i bemerkelsesverdig stillhet. Det sto en liten notis i Aftenposten dagen etter.