På Vennetreff 13.4 mintes vi vår kontaktperson Per Tomter, som døde få dager etter at han var på Vennetreff 12.1.2013. Han var kunnskapsrik og klok. I begravelsen fikk jeg enda mer forståelse av hvor dyktig han var på sitt fagfelt matematikk. Han var professor ved Universitetet i Oslo.
Rolf Müller ble valgt til ny kontaktperson ved akklamasjon.
Ingeborg Solbrekken fortalte om Marta Steinsvik, som hun har skrevet biografien ”Kors og kårde” om. Hun fortalte at 200 hadde vært på lanseringen. Men dagen etter skrev Ulf Andenæs i Aftenposten og advarte mot Marta Steinsvik som hadde spredd antisemittisme og utbredt ”Sions Vises Protokoller”, uten at han nevnte hennes anklager mot det norske samfunnet i etterkrigstiden.
Det virker som om man mener at mennesker enten bare kan ha rett, eller bare ta feil. Derfor tar man ikke opp de temaene der hun hadde rett. I tidsskriftet Prosa sto at det norske samfunn ikke er modent til å forholde seg til et menneske som Marta Steinsvik. Dette er fortsatt levende konflikter, som folk ikke vil ta opp. Konfliktene er aktuelle, men sementerte. Hun hadde beundringsverdig mot. Hun bøyde seg ikke for ytre autoriteter. Hun hadde en trygg selvtillit fra barndommen.
Hun tapte sosial anseelse da en ekteskapskonflikt innbragte henne et opphold på Gaustad og en psykiatrisk diagnose. Det satte henne fri. Hun angrep de tyngste autoriteter i landet. Hun angrep den katolske kirke for usunt forhold til sex, og vant i to injuriesaker i mellomkrigstiden. Det var kanskje derfor justisminister O.C.Gundersen ikke ville anklage henne for injurier. De hadde brynt seg på henne før, med lite hell. Justisministeren sa at han ”ikke syntes det var verdig”, og at ”Frimodige ytringer” ikke var verd papiret det var skrevet på. Likevel kom boken i et opplag på 20 000.
Sannsynligvis var det Marta Steinsvik skrev om forholdende for de rettsforfulgte i etterkrigstiden, ikke bare sant, men toppen av isfjellet. Helsedirektør Karl Evang mente at Marta Steinsvik var den eneste som ikke burde komme inn under ytringsfriheten.
Til biskop Berggrav skrev hun at Isfronten ikke var av Gud, men av djevelen. Kirkens kall var ikke å redde Norge, med medmennesker.
Men boken er ikke med i innkjøpsordningen til bibliotekene. Les om boken