18.4.2015 ble Rolv Olsen gjenvalgt som kontaktperson for Vennetreff i henhold til statuttene. Foredragsholderen Aage Georg Sivertsen fortalte så om sin bok 9. APRIL 1940: Et historisk bedrag
Han understreket at Regjeringen Nygaardsvold fortjente kritikk for sin handlemåte da Norge ble hærtatt. Arbeiderpartiet inklusive Nygaardsvold var mot militæret. (Det brukne geværs politikk.) Allerede i 1918 var militære våpen ubrukeliggjort, ved at sluttstykkene var fjernet fra geværene. Det var et uttrykk for gjensidig mistillit mellom det militære og revolusjonære bevegelser som Kommunistpartiet og Arbeiderpartiet.
Utenriksminister Koht var en selvbevisst herre, som så på seg selv som ”Veien, Sannheten og Livet.” Han så det som sin oppgave å holde Norge nøytralt. 23.1.1940 fikk han vite at hvis ikke Norge sperret vegen fra Narvik for tyskerne, ville britene gjøre det. Norge var nøytralt på papiret, men ikke reelt. Koht hadde et ”København”- syndrom: Da Danmark i 1807 nektet å utlevere flåten til britene, terrorbombet britene København, og tok med seg flåten. Siden ble det hungersnød i Norge på grunn av britenes blokade av norskekysten. Sivertsen mistenkte at når Koht gikk til sin venninne og ikke var tilgjengelig natten til 8.april, var det fordi han antok at det var britene som angrep, og han ville ikke være tilgjengelig for å gi ordre om å forsvare seg mot dem. Oberst Hatledal hadde 5.4. bedt både Kongen og Regjeringen om å få lov til å mobilisere, men ble nektet. Da det natten til 9.4. endelig ble vedtatt mobilisering, var det ”stille mobilisering” pr. post til et par dager senere, antakelig med tanke på å finne en forhandlingsløsning. Regjeringen visste ikke hvor de skulle. De var først 2 timer i Sverige. Koht hadde med svenske mynter. Så dro de til Molde, der de ble tatt imot av den britiske krysseren Glasgow som hadde ordre om å få Kongen og kronprinsen til UK, men først dro de nordover. Etter krigen ble det satt ned en undersøkelseskommisjon, som kritiserte regjeringen sterkt, men ikke tok opp manglende mobilisering mot britene. Fordi Arbeiderpartiet hadde rent flertall i Odelstinget/Stortinget, ble det bestemt at det ikke skulle bli riksrett