Tema var ”Hvorfor meldte man seg inn i Nasjonal Samling”, der Rolv Olsen hadde sin far som eksempel.
Faren meldte seg inn høsten 1940, etter at Terboven 25.9.1940 hadde sagt at veien til Norges frihet gikk gjennom Nasjonal Samling. Medlemmene av Nasjonal Samling (NS) oppfattet seg som dem som arbeidet legalt/lovlig for Norges og nordmenns beste. De forsøkte å minimalisere tyskernes innflytelse, selv om okkupasjonsmakten hadde all makt i følge Haagkonvensjonen som både Norge og Tyskland hadde undertegnet.
Etter at Norge hadde kapitulert med ”Gesamten Streitkräften” (samtlige stridskrefter) 10.6.1940 var ikke Norge lenger i krig, og samarbeid kunne ikke karakteriseres som forræderi, noe også Administrasjonsrådets fortsatte virksomhet viste. Stortinget voterte og et flertall var for å avsette kongen. De forhandlet også med Terboven om hvor mange NS-medlemmer som skulle være med i et Riksråd som skulle erstatte regjeringen.
Eksempler på NS-ministres virksomhet er Torstein Fretheim, som fikk forhindret at tyskerne fikk de store tømmerleveranser Administrasjonsrådet hadde lovet dem; Eivind Blehr som skaffet Norge en avtale om levering av korn og fett som hindret hungersnød som Norge hadde under sin forrige krig (1807-14) eller som Holland hadde vinteren 1944-45 (Hongerwinter) der ca 20 000 døde av sult, eller Kjeld Stub Irgens som sørget for at familiene til sjøfolk som seilte for de allierte kunne trekke av mannens hyre så de hadde noe å leve av. Statssekretær Finn Thrana hadde et benådningskontor hos Quisling som gjorde sitt beste for at landsmenn skulle unngå dødsstraff eller sendes til Tyskland.
For mange ikke minst før 1940 var grunnen til NS-medlemskap partiprogrammet. Nasjonal Samling var de første ved siden av Kristelig Folkeparti, som også ble stiftet i 1933 som hadde en kristendomsparagraf.
Mange var engstelige for Sovjet. Quisling hadde reddet mange fra Stalins første forsøk på å sulte i hjel Ukrainas bondebefolkning (Holodomor) 1922-23. Stalins Gulag og Moskvaprosessene var kjent.
NS ville styrke forsvaret, som ble stadig mer svekket i løpet av mellomkrigstiden. NS mente at Norge ikke ville blitt angrepet om forsvaret hadde vært i orden, og i det minste det som fantes var blitt mobilisert da krigen startet i september 1939, tilsvarende det som skjedde da 1. Verdenskrig startet. Derfor var mange offiserer med i NS.
En hovedhensikt med frontkjemperne var å bygge opp en ny norsk hær, som skulle kunne forsvare Norges grenser effektivt, og gjøre okkupasjonen overflødig.
NS ville dele Stortinget i to, et Riksting og et Kulturting. Medlemmene dit skulle velges fra laug/ yrkesgrupper. Hver yrkesgruppe skulle velge sine representanter etter medlemsmassen og avløse partiene. Rikstinget ville da få yrkesmessig sammensetning og håpet var da en avspeiling av samfunnet på en mer helhetlig måte og at klassesamfunnet ble svekket.
I programmet sto det at det skulle ryddes opp i kommunale gjeldsforhold. Det skjedde under okkupasjonen. Også arbeidsløsheten skulle opphøre. Det gjorde den, og Arbeidsløshetstrygd ble innført. Det ble også barnetrygd.
De fleste NS-medlemmer hadde god samvittighet etter krig og okkupasjon.