Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: flg_norwa2

 

Informasjonsside for NS-barn

Etterkrigsoppgjør og grunnlovsbrudd

Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: flg_norwa2

 

Hovedside

Nyheter

Vennetreff

Referater

Litteratur

Avisartikler

Filmer

Lydopptak

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etterkrigsoppgjør og grunnlovsbrudd

Dette er en liste over 14 grunnlovsparagrafer som kunne ha bidratt til et annerledes oppgjør etter krigen, hvis de hadde blitt fulgt:

1.      I § 54 bestemtes at stortingsperiodene var 3 år. Det var grunnlovsmessig vedtatt to ganger å forlenge stortingsperioden til 4 år.  Det ble imidlertid oppfattet nærmest som et statskupp at Stortinget av 1936 valgt for perioden 1936-39 i april 1938 forlenget sin egen periode, og utsatte valget til 1940 (senere til 1945). 17.januar 1940 stilte Sig. Jacobsen fra Samfunnspartiet spørsmål om Stortinget fortsatt var lovlig valgt. Var Stortinget ulovlig i 1940, var også regjeringen som utgikk fra den ulovlig.

2.      §13 lyder : Kongen skal bo inden Riget og maa ikke uden Stortingets samtykke opholde sig udenfor Riget i længere end sex måneder ad gangen, med mindre han for sin Person vil have tabt Ret til Kronen.

Ut fra dette var Kongen (og regjeringen) gått av 7. desember 1940. 

 

Det er blitt hevdet at regjeringen hadde fått en generalfullmakt av Stortinget på Elverum 9.4.1940. Elverum hadde på det tidspunkt ikke bystatus.

3.      I §68 står: Storthinget sammentræder i alminnelighed den første Søgnedag i October maaned hvert aar i Rigets Hovedstad, medmindre Kongen paa Grund af overordentlige Omstændigheder, saa som fiendtlig indfald eller smitsom Syge, dertil bestemmer en anden Kjøbstad i Riget. Saadan bestemmelse maa da betimelig bekjendtgjøres.

Ut fra dette var Stortinget ikke lovlig satt på Elverum. Møtet var heller ikke ”betimelig bekjendtgjordt”. Dessuten ble det ikke stemt over eller diskutert noe fullmaktsforslag. Stortingspresident Hambro var engstelig for at uavhengig representant Førre ville sette i gang en debatt.  Det ble henvist til at Grunnloven allerede hadde en bestemmelse.

4.      Grunnloven gir adgang til, men også begrensninger for på hvilke områder Regjeringen kan gi provisoriske anordninger. Slik lyder §17: Kongen kan give og ophæve anordninger, der angaae Handel, Told, Næringsveie og Politie; dog maa de ikke stride mod Konstitutionen og de af Stortinget givne love.

Grunnloven gir altså ingen anledning for regjeringen til å utforme straffelover. I Etterkrigsoppgjøret ble man dømt på grunnlag av provisoriske anordninger.

En forutsetning for at Landssvikanordningen skulle kunne vedtas i etterhånd , noe som skjedde i 1947, var at Stortinget var sammensatt av representanter som var villige til det. Dette ble oppnådd ved to grunnlovsbrudd:.

5.      §52 sier: Stemmeret suspenderes ved offentlig tiltale for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes.

6.      §53 sier: Stemmeret tabes ved DOMFÆLDELSE for strafbare Handlinger overenstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes.

Sommeren 1945 ble 92803 ” mistenkte for Landssvik”, fratatt stemmeretten. Mens 2-300 000 tyskerarbeidere, som hadde bygget festningsverker og laget våpen for tyskerne, beholdt sin. Ap fikk i 1945 609348 stemmer, færre stemmer enn i 1936 da de fikk 618616, men fikk likevel absolutt flertall i Stortinget.

7.      §81 Alle Love udfærdiges* i Kongens Navn, under Norges Riges Segl, og i følgende Udtryk: ”Vi, N.N. gjøre vitterlig: at Os er bleven forelagt Storthingets Beslutning, af Dato saalydende : (Her følger Beslutningen). Thi have Vi antaget og bekræftet, ligesom Vi herved antage og bekræfte samme som Lov under vor Haand og Rigets Segl”. *Jfr lov om lovtidende 1.april 1876 §1.Norsk Lovtidend utgis for offentlig regning og skal inneholde: a: Grundlovsbestemmelser b. lover c. provisoriske anordninger og kunngjøring om opphevelser av slike anordninger. d. anordninger og bestemmelser som Kongen eller et regjeringsdepartement har gitt eller godkjent – når overtredelse kan medføre ansvar eller tap av rettigheter for privatfolk.

8.      § 97 Ingen Lov maa gives tilbagevirkende kraft. Landssvikanordningen var lover med tilbakevirkende kraft. I tillegg var de ikke kunngjort.

9.      §100: ” Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere enhver tilladte.”  Det var ikke bare Nasjonal Samling som gikk til grunne i etterkrigstiden. Norges nazistiske parti, NNSAP, ble også glemt. Det gjaldt også Samfunnspartiet. Det partiet var det eneste som stemte mot steriliseringslovene i 1934. Partiet nedla seg selv våren 1940, for ikke å komme under press fra tyskerne. Slik ble de ikke med på forslagene om å avsette Kongen sommeren 1940. I 1945 var partiet mot etterkrigsoppgjøret. De ble hindret i å stille til valg. Kritikk av etterkrigsoppgjøret ble nektet inntatt i avisene. Hvis man fant noe som ikke kunne bevises, ble hele skrift inndratt, og forfatteren kunne stilles for retten. Dette gjaldt uansett forfatterens fortid. Et eksempel er O.H.Langeland, mil.orgleder i Oslo.

10.  § 96: a)Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. b)Pinligt forhør må ikke finde sted.

a)Det ble gjort lovlig å vedta forelegg på inntil et års fengsel. Oftest gjaldt det folk som var fengslet på tvilsomt grunnlag våren 1945. 3120 slike forelegg ble vedtatt.

b)Det ble ikke slutt på pinlige forhør etter frigjøringen. Den siste jeg vet om som døde grunnet mishandling under forhør døde på Falstad 27.4.1946. Broren, som var en av dem som delte celle med ham, lever ennå.

11.  § 99: Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. For ubeføiet Arrest, eller ulovligt Ophold, staa Vedkommende den Fængslede til ansvar.  Se 8 a.

 

Andre grunnlovsparagrafer som ble brutt under etterkrigsoppgjøret var

12.  §22: Embedsmænd  kunne ikkun suspenderes af Kongen, og skulle da strax tiltales for Domstolene, men de maa ei, uden efter dom, afsættes.

13.  § 104 Jord- og boeslod kan i intet Tilfælde forbrydes. Boten var ofte så stor at hjem og gård måtte forlates.

14.  §102: Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde. Våren 1945 ble mange hjem gjennomsøkt av menn med stengun uten ransakelsesordre.  Mye forsvant.

                                                                                                                                I.C.Stridsklev