|
|
En sosialminister Norge bør være
takknemlig for
Johan
Lippestad(1902-61) Johan Andreas Lippestad kom fra en meget sosialt interessert familie, noe som kan være med på å forklare at han fikk utrettet så mye. Lippestad var sosialminister i Norge fra 25.9.1941 til 8.5.1945. · Han var kommisarisk leder for Norsk Arbeidsgiverforening fra september 1941, og bidro til at den organisasjonen fikk en relativt selvstendig stilling. · Han fikk også medansvar for tvangsevakueringen av Finnmark. Det gikk stort sett bedre med dem som ble evakuert enn med dem som etter oppfordring fra London ble igjen i landsdelen. · Som Sosialminister gjennomførte han: · Krigspensjonering (etter kampene i 1940) både for militære og for sivilister som hadde lidt skade. Det var uavhengig av om skadene skyldtes tysk eller alliert bombing. · I lov om syketrygd ble det innført tillegg for syketrygdedes barn våren 1944, samtidig ble arbeidsgivernes premiebidrag fordoblet · Arbeidsløshetstrygd · Barnetrygd · Fridag 1. mai · Han gjorde en innsats for å fremme yrkeshygiene, og at det var ”nødvendig å være på vakt for å sikre gjennomføringen av de prinsipper om vern mot helse- og ulykkesfare i bedriftene som Loven om Arbeidervern av 19.juni 1936 bygger på”. · Han motarbeidet tyske påtrykk for økt arbeidskraftmobilisering. Han opplevde som diverse andre ministre å møte motstand hos tyskerne mot sin innsats for landsmenn, i motsetning til de kommisariske statsråder som Terboven utnevnte i september 1940, og som ikke var medlemmer i Nasjonal Samling. De ministre som ikke var NS-medlemmer ble frikjent i etterkrigsoppgjøret. Minister Lippestad fikk livsvarig tvangsarbeid, ble fradømt stemmerett og det han eide. Han slapp ut i 1956, 4 år før han døde 58 år gammel. |
