Vennetreff for NS-barn

Bokomtale

«Krig og sannhet, Langelandsaken og landsvikoppgjøret» v/Arvid Bryne

 

 

Hovedside

Nyheter

Vennetreff

Referater

Litteratur

Avisartikler

Filmer

Lydopptak

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arvid Bryne:

 ”Krig og sannhet, Langelandsaken og landsvikoppgjøret”

 

 

 

Denne boken anbefales!

 

Boken er så ubehagelig sann at den neppe får noen pris, neppe blir med i Innkjøpsordningen og den må stort sett bestilles enkeltvis i bokhandlene.

 

 

 

Boken beskriver et eksempel på Arbeiderpartiets reaksjon på opposisjon, særlig i 1940-årene. Andre eksempler er general Fleischer, medlemmer av Nasjonal Samling og deres familier, redaktør Toralv Fanebust og kommunistene.

Oliver H. Langeland var med å stifte Milorg D13 i Oslo i 1942, og var dets leder til juli 1944. Han var leder for over 7000 Milorg-folk da han ble beordret til å forlate landet.

Han utga to bøker, henholdsvis i 1948 og 1949 med titler ”Dømmer ikke” og ”For at I ikke skal dømmes”, et sitat fra Jesu Bergpreken. Bøkene var ellers fulle av sitater av kjente dokumenter, som avslørte store svik hos mennesker som gjaldt for samfunnsstøtter i etterkrigs-Norge.

I desember 1948 vedtok regjeringen Gerhardsen i statsråd på Slottet at Langeland skulle anmeldes og tiltales.  Han hadde gjort det mest forbudte den gang: Han kritiserte de som styrte landet frem til 9.4.1940 for ikke å ha gjort noe for å forsvare landet mot fiendtlige styrker. Og han kritiserte den regjeringen som overtok etter tyskerne i 1945 for å gjennomføre et rettsoppgjør hvor det ikke var likhet for loven og hvor folk ble dømt etter nye lover som i strid med Grunnloven var gitt tilbakevirkende kraft.

Boken beskriver Langelands innsats før, under og etter 2. Verdenskrig. Langeland er den eneste nordmann som har fått egen Stortingsmelding. Den ble utgitt før rettssaken, og var en forhåndsdom. Den er flittig sitert og representerer det man bør mene. Tross den, og tross alt ble Langeland frikjent. Men bøkene hans ble inndratt, og han ble nektet å anke til Høyesterett. Deretter ble han totalt glemt. Han ble ikke nevnt i bøker om krig og okkupasjon, heller ikke i Norsk Krigsleksikon. Da Jan Christensen skrev om ”Oslogjengen”, i realiteten Milorg D 13, var heller ikke Langeland nevnt. Diverse andre, nordmenn og tyskere er nevnt. Og Gunnar Sønsteby står som den ”selvfølgelige leder”.

Papirene fra rettssaken mot Langeland var ikke til å finne før i 2008, på slutten av Ingerid Hagens arbeid med boken ”Oppgjørets time”. Nå har Arvid Bryne gått grundig gjennom dem.

 

Les boken! Den er en god korreksjon til mye i krigs-, okkupasjons- og etterkrigshistorien som ellers blir tatt som selvfølgeligheter.

 

Omtaler i pressen:  

Dagbladet

Klassekampen

Stavanger Aftenblad