Referat
fra Vennetreff 7. mai 2011
Av Inger Cecilie Stridsklev
Foredragsholderen kjente
flere av oss fra forsoningskonferanser i Kristiansand, den siste en uke
tidligere: den 30.4.Per Frick Høydal f.1935, se http://www.modum.historielag.org/forsoningen.pdf
innledet til samtale om:
Hvilke sannheter er forutsetninger for forsoning i Norge etter 2.
Verdenskrig?
Per Frick Høydal
er selv prest, med mange års virke på Modum Bad. Han er
sønn av presten Peder Olsen, som var sykehusprest på
Lovisenberg fra 1933. Mange norske teologer var i Tyskland i
1930-årene, uten å reagere på det som skjedde der.
Samtidig var den senere minister i Quislingregjeringen Gulbrand Lunde
aktivt med i kristent arbeid i Stavanger. I 1940 opplevde Høydal at
sårede fra Blücher ble lagt inn på sykehuset. Soldatene
visste ikke hvor de var. Hans mor og hennes søster snakket tysk, og
tolket. Senere skjulte sykehuset jøder. I mai 1945 opplevde
10-åringen hvordan gjenger i Oslo trakk jenter ut av portrom i
arbeiderboliger og klippet håret av dem. Gjengmedlemmene var ellers
ikke kjent for motstandsarbeid tidligere. De ble ikke straffet. Mens en
vaskehjelp på Lovisenberg som var NS-medlem ble straffet. Sommeren
1945 ble faren statsoppnevnt sjelesørger for Vidkun Quisling. Den
statsoppnevnte forsvareren Henrik Bergh håpet presten Olsen ville
overtale Quisling til grundig undersøkelse av hjernen. Forsvareren
regnet med at et funn av hjernesvulst ville kunne forhindre
dødsstraff. Undersøkelsen ble ikke gjort forskriftsmessig, og
førte til at Quisling hadde sterke hodesmerter resten av livet, ikke
minst da han skulle holde sin forsvarstale. Talen måtte da også
avbrytes. Senere ble faren prest på Ilebu, der han ble kjent med
mange ressurssterke fanger. Fengslet gikk under betegnelsen «Ilebu
universitet». Fengselslege Harald Frøshaug klaget over
alvorlig fangemishandling uten at det hjalp. Det var en kristen vekkelse
på Ilebu. De første møtene til «Kristne
Venner», det kristne fellesskapet som var fortsettelsen av
«Kristen Samling»(NS-kristne som var mobbet ut av sine kristne
fellesskap), skjedde på prestegården på Lovisenberg.
Nygaardsvoldregjeringen hadde «Det brukne geværs»
politikk. For å dekke over dette ble Max Manus- myten skapt. Det ble
skapt en historie ut fra behov og følelser. Andre fortellinger er
holdt nede. Siden kom et forunderlig oppgjør, uten norsk rettssans
og hederlighet. 93 000 ble anklaget, 50 000 dømt. Norge ble den
ledende forrædernasjon i Vest-Europa. Samtidig hadde Norge 250 000
tyskerarbeidere. Ca.1000 norske bedrifter ble gjerne med i «Deutsche
Handelskammer in Norwegen» Filosofen Arne Næss reagerte mot
det, og laget et seminar ved universitetet i 1947. Høydal
understreket at historien om 2. Verdenskrig og Norge er en myte. Den
består av selekterte forenklinger som er blitt en sort/hvitt-historie.
Denne heltehistorien skapt ut fra behov og følelser kan være
uttrykk for nasjonal mindreverdsfølelse. Fortellingen er full av
grums og skaper elendighet. Andre fortellinger holdes nede. Det er de med
makt som skriver historien. Alle tviholder på det de mener er
sannhet. Det var totalt ødeleggende. Det var kanskje en
hensiktsmessig løsning på kort sikt, men ikke på lang
sikt. Kunnskap forutsetter kjennskap og klokskap. Et forbilde var Martha
Steinsvik. Vi bør ikke bli ferdige med denne fortellingen: Hvis
fortellingen er gal, er det fare for at den vil gjenta seg.
På møtet
ble Per Tomter i følge våre statutter bekreftet i sin funksjon
som kontaktperson ved akklamasjon.
Neste møte blir
lørdag 17.9. kl.13. Da møtes vi i Oslo, til 15-års
jubileum. Vi skal i alle fall feire nå, siden vi ikke en gang tenkte
på å feire etter 10 år! Påmelding senest 12.9., av
hensyn til serveringen.
Da er alle som tidligere
har vært på Vennetreff spesielt velkomne. Heinz-Georg
Windingstad skal holde tale for dagen. Vi vil spesielt gjerne høre
om det hvis noen av dere har hatt glede av Vennetreffene. Men vi er
også åpne for å få vite hvor vi har
forbedringspotensialer!
|