|
|
Dette
oppnådde Tungtvannsaksjonene: 84 døde og tungtvann til
Sovjet I
følge både Albert
Speer(Erindringer) og overingeniør Jomar Brun, professor
Tronstads nære medarbeider både på Rjukan og i London
oppfattet aldri Hitler at tungtvann kunne brukes til våpenproduksjon.
Brun skrev boken "Brennpunkt Vemork 1940-1945" som utkom på
Universitetsforlaget i 1985. Der gjengir han utdrag
fra sine rapporter til Tronstad i England. Brun hadde god kontakt med de
vitenskapsmenn i Tyskland som bestilte tungtvannet. Allerede i juli 1942 fikk
Tronstad beskjed fra Brun om at tyskerne ikke hadde planer om å lage
kjernefysiske våpen, men kjernekraftverk. Likevel, 5 måneder senere,
19.11.1942 ble det sendt to fly og to glidefly fra England for å bombe
anlegget på Vemork. Det eneste som ble oppnådd var at 41 briter
omkom. I februar 1943 stoppet sabotasjeaksjonen
tungtvannsproduksjonen for 3 måneder. 16.11.1943 slapp 161 amerikanske
fly nesten 1000 bomber over Rjukan uten å treffe målet. 21 sivile
omkom. Etter sabotasje 20.2.1944 gikk fergen "Hydro" ned
på 430 m dyp i Tinnsjøen. 18 omkom, derav 14 nordmenn, den
yngste 4 år. Fire fat på 160 l som ikke var fulle,
fløt opp. De inneholdt det konsentrerte tungtvannet. I tillegg
ble det sendt noe tungtvann fra Såheim. Alle disse fatene kom trygt frem til Tyskland. Der ble de
året etter beslaglagt av Sovjet... Etter
krigen reiste Brun til Tyskland. Der bebreidet han professorene som hadde
arbeidet med tungtvannet at de hadde bedt om å få det. Det
førte bl.a. til at fergen Hydro ble senket. De svarte: ”Hva
skulle vi gjøre i en slik situasjon? Vi hadde lite bruk for luten, da
det ville være meget vanskelig å utvinne tungt vann av den, men
da de militære kom og spurte om vi ønsket å få den
sendt til Tyskland, kunne vi jo ikke si at vi ikke kunne bruke den. Da ville
de få inntrykk av at vi ikke hadde noe viktig å gjøre og
ville ha sendt oss til Østfronten.” Fortsettelse
følger om omstendighetene rundt professor Tronstads død… |
